Den lange veien til Mai tjueseksten!

Begynte på dette innlegget i januar, men kom aldri langt på det – det er travle dager.

 

Siden jeg og Even ble sammen igjen, har vi snakket en del om at vi ønsket fler barn. Men at vi måtte gi det tid, i og med at vi akkurat hadde blitt sammen igjen, jeg sto med bare vikariat, og vi ikke bodde sammen. Men utover sommeren ble jeg veldig plaget av brokk i magen, etter at jeg fikk splitta magemuskler etter forrige svangerskap. Denne brokken ble veldig plagsom, veldig vond, og jeg var i kontakt med fastlegen, var på ultralyd og skulle også på CT. Fikk paralgin forte, mot smertene. Jeg tåler litt smerte, så når jeg tyr til paralgin forte, da er det ille. Fikk beskjed om at det kunne opereres, magemusklene kunne sys sammen igjen – men da måtte man være ferdig med svangerskap. For å bli gravid etter å ha sydd sammen magemusklene er ikke særlig gunstig, da de da blir splittet igjen. Ettersom vi begge ville ha barn sammen igjen, måtte vi ta et valg. For meg var det NÅ eller ALDRI, og aldri var egentlig ikke noe alternativ. Likevel var det ikke meningen det skulle gå så fort, for ble gravid egentlig før vi faktisk begynte å prøve på å bli gravid.
I september fikk jeg positiv test 3 dager etter forventet mens. Selvfølgelig mens Even var på HV-øvelse, og umulig å få tak i. Så gikk tre dager og følte jeg ikke hadde noen å snakke med! Men reaksjonen til Even var god, og vi var begge veldig glade!

Bestilte tidlig time til lege, i og med at jeg hadde svangerskapsforgiftning med Em – noe som resulterte i tettere oppfølging med Mo, og jeg måtte gå på blodfortynnende, for å forbygge svangerskapsforgiftning med han også. På slutten med Mo fikk jeg høyt blodtrykk etter at jeg slutta med den blodfortynnende medisinen. Så fastlegen min henviste meg til gynekologisk poliklinikk, hvor jeg var i uke 7. Da fikk jeg en tidlig ultralyd, og fikk se den bittelille bønna med et hjerte som slo! Helt fantastisk! Hadde ganske høyt blodtrykk allerede da, og måtte sitte å måle blodtrykk annen hver halvtime x 3. Blodtrykket var såpass høyt at jeg ble satt på blodtrykkssenkende medisin og blodfortynnende medisin (Trandate 100mg x 2 og Albyl-E 160mg), pga svangerskapsrelatert hypertensjon. I og med at jeg er overvektig fra før, mente gynekologen at jeg måtte ta en glukosebelastningstest også, da jeg er i risiko for svangerskapsdiabetes. Denne tok jeg dagen etter.

Siden uke 7 har jeg da hatt tett oppfølging på føden/gyn, med hyppige kontroller for å følge med på blodtrykket. På en av disse kontrollene fikk jeg beskjed om at verdien på bloduskkeret etter glukosebelastningstesten var litt forhøyet, og at det var sendt henvisning til medisinsk poliklinikk.

Så det har vært MYE bekymringer. Svangerskapsdiabetes øker risikoen for spontanabort, svangerskapsforgifnting og masse annet. Jeg var alt i en risiko, pga blodtrykket – så det var veldig vanskelig å glede seg over svangerskapet. Endte med at jeg ble sykemeldt for å komme inn i rutiner og bli vant med tanken på alt.

På medisinsk poliklinikk ble det sagt at jeg har svangerskapsdiabetes, og jeg fikk egen måler. Og tett oppfølging der også. Så i starten sprang jeg på kontroller hele tiden, og det fortsatte utover svangerskapet. På medisinisk poliklinikk ble det litt sjeldnere etterhvert – når målingene var stabile. Svangerskapskontroll på føden har jeg hatt annenhver uke hele veien, noen ganger oftere også.

I tillegg ble jeg tidlig plaget av bekkenproblemer, og hos fysio ble det sagt at jeg hadde bekkenlåsning bak i bekkenet, bekkenløsning foran i bekkenet – samt at alle muskler inn til bekkenet var ømme og spente. Derfor tok jeg også kontakt med kiropraktor, for å få løsnet låsningen. Har gått kombinert til kiropraktor og fysio hver uke en periode i svangerskapet, men nå er det bare fysio ca hver 7-10 dag. Bekkenproblemene gjorde at jeg ble 100% sykemeldt, og vært det siden.

Det har med andre ord vært mange utfordringer i svangerskapet, og mye bekymringer. Tiden mot mai har føltes så uendelig lang, samtidig som tiden har gått veldig fort. Nå er jeg i uke 31, og jordmor sier at det er meget mulig jeg blir satt i gang før termin denne gangen også, ettersom det er et risikosvangerskap.

Nå på lørdagen som var, fikk vi oss en liten støkk. Jeg fikk mye vann i beina på kvelden, og følte meg veldig uvel og rar i kroppen. Vi tok turen på føden en tur, og blodtrykket var ganske høyt. Men etter en ultralyd på tirsdag, etterfulgt av kontroll av blodtrykket, så ser alt veldig bra ut enda! Fikk en prat med gynekolog, og vi forsøker øking av blodtrykksmedisinen – så tar nå x3. Men tettere oppfølging av blodtrykket framover. Han sier det er nå jeg er inne i en kritisk fase, hvor blodtrykket kan komme til å øke og bli mer ustabilt. Så vi må vel forberede oss på noen fler besøk der oppe, og kanskje etterhvert innleggelse også.

Det er kanskje bare litt over 6 uker til lille Smule er her. Og vi har alt for mye som skal ordnes, det stresser meg – og gjør ikke situasjonen min bedre. Per nå føler jeg meg enormt alene om alt, da jeg og Even ikke har fått flytta sammen enda. Og jeg føler jeg ikke har noe klart her enda. Men i og med at det ser ut til at det ikke blir flytting før babyen kommer, må jeg vel snart ordne klart til han her i huset. Det er sårt og vondt, fordi det betyr at Even ikke kommer til å være sammen med oss når vi reiser hjem fra sykehuset. Jeg vet jeg kommer til å klare meg fint, jeg har jo gjort dette alene før. Men jeg tenker mer på alt han går glipp av. Og tanken på at vi egentlig er sammen om dette, men likevel ikke – fordi det er ca 8 mil mellom oss. Tanken på at han kanskje bare får til å komme til oss en og annen dag i friuken sin, annenhver helg når Øystein er hos mammaen sin – det gjør vondt, veldig vondt! Jeg har forsøkt alt snart, og ser ingen løsning på dette.

Det positive er at lille Smule har det bra, og det er det viktigste! Bekymringene er lagt litt mer til side, etter å ha sett han på ultralyd en gang i mnd siden uke 18. Han har iallefall to storesøsken som gleder seg masse, han tredje kan jeg ikke snakke for. Men både Em og Mo er veldig spent, og gleder seg mye. De har kjent han sparke, og snakker mye om hvordan det blir når lillebror kommer.

Planen fremover nå er å fortsette med kontroller hos jordmor i kommunen, som jeg har gått til to ganger siste mnd nå. Og kontroll på føden i tillegg, for å følge med blodtrykket. Fortsetter hos fysio, for å holde bekkenet stabilt. Vekstkontroll på ultralyd i uke 36.
Og forsøke å få ordnet klart til han her i huset, og bare innstille seg på å være alene etter fødselen.

60 dager til termin, og til tross for alt – så gledes det utrolig mye til lille Smule kommer til oss! ♡

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket