Månedlig arkiv: november 2012

MIN ønskeliste til jul

  • Stort speil til gangen 
  • Rosendahl – Grand Cru Soft – tallerken, glass, skåler, kaffeservise, serveringsskåler/fat 
  • Kjøleskap m/stor fryser (Kombiskap)
  • Liva skuffekommode til skrivebord
  • Lysestaker for å henge på veggen
  • Annen veggpynt
  • Pynt for å henge i vinduene
  • Benno DVD-hylle
  • Superundertøy 
  • Fleecesett
  • Kaizers Orcehstra – Våre demoner 
  • Gavekort Princess / Kid 
  • Gardiner til stue (7 lengder) 
  • Stretchlaken (180cm) 
  • Kappelaken (180cm)  
  • Hatthylle/jakkeoppheng til gangen
  • Tallerkenhylle 
  • Vitrineskap eller hylle-/skapseksjon
  • Stearinlys
  • Løpere/duker
  • gode kasseroller
  • Bra hårføner

 

Liker hvit pynt (lysestaker og sånn) og også grå/sølv :)

Gi en ballong!

På lørdag er det 9årsdag her i hus, og Em ønsker seg MANGE ballonger i Namdalsavisa! (Se HER) Håper MANGE vil være med å gi ballong, da blir hun glad!!

Ellers er jeg litt trist for at hun er til pappaen sin til helga. Jeg har HVERT år tatt bilde av henne på slaget 00:53 – da hun ble født. Nå i år får jeg ikke gjort det. Men pappaen hennes har lovet å gjøre det!

Feiringen med venner blir på torsdag, og jeg håper det blir en suksess. Hun er jo ny her, så føler denne feiringen blir litt viktig. Vi har valgt å holde den i Oasen (svømmehallen her i Namsos), slik som en del av hennes klassevenner alt har gjort. Da kan vi faktisk invitere hele klassen – eller alle jentene i klassen som vi valgte da.

Familiefeiringa ble gjort første helga i november, da feiret vi Em og Filip samtidig. Så blir det vel en liten feiring med pappaen sin familie til helga nå.

TENK at jenta mi er 9 år alt!

Og en litt vittig sak. Når man møter folk på føden, havner på samme rom, men reiser hvert til sitt etter et par dager – så tenker man at det er mennesker man kanskje aldri ser igjen. På mandag møtte jeg hun ene jeg lå på rom med på føden for 9 år siden. Hun syntes det var noe kjent med meg, og jeg syntes det var noe kjent med henne – men vi klarte ikke helt å finne ut av det. På kvelden satt jeg å tenkte på det, og ble mer og mer sikker. Så sendte henne en melding på facebook, og det stemte at sønnen hennes blir 9 på søndag! Så det var veldig hyggelig da. Gjeste-lærer på øvingsavdelingen på studiene mine liksom! Verden er liten!  Bare dumt vi ikke kom på det når vi faktisk sto ansikt til ansikt. Men, men…

Men dere, gi en ballong da ♡

 

Pappaen min!

Gratulerer så kjempemasse med farsdagen!

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne… Det er når man opplever alvorlig sykdom, at man VIRKELIG lærer seg å sette pris på det man har. Jeg har vel ikke vært den enkleste datter, men heller ei som var alt for flink til å provosere deg. En rebelsk ungjente, som gjennom årene kanskje ikke har vist pappaen sin hvor glad hun faktisk er i deg! Når man opplever alvorlig sykdom, begynner man å tenke tilbake på alle årene hvor ting ikke var som de skulle – alt man skulle og burde ha gjort annerledes. Til unnskyldning var jeg bare ei jente med alt for store følelser inni meg…

Vi ble rammet av alvorlig sykdom, du ble syk pappa. Det var tøft for oss alle, men vi holdt sammen og vi holdt motet oppe. Sykdommen kom så ubeleilig, og prosjektet ditt oppe i nord ble virkelig satt på prøve. Vi alle måtte stille opp, og det var da vi virkelig fikk se at familie stiller opp for hverandre! Jeg er så stolt av familien min, som fikk prosjektet i nord til å gå videre – selv om du pappa var satt ut av spill for en stund.

Du ble satt ut av spill, men sterk som du er kjempet du deg gjennom det – med et stort pågangsmot! Du ga ikke opp! Og jeg beundrer deg det! Du kom deg tilbake til Laukøya, og prosjektet ditt lever videre – og er blitt en stor suksess! Og jeg er SÅ STOLT over hva du har prestert der oppe!

Jeg er så kjempeglad i deg pappa, og du er en utrolig god morfar til Emma-Isabelle og Mats-Oliver!

♡ Pappa i midnattsola, akkurat der hvor han hører hjemme! ♡

Om noen vil være med å hilse, kan det gjøres via Namdalsavisa –  TRYKK HER

2 måneder!

Nå har jeg bodd alene med ungene i Namsos i 2 måneder, og jeg må virkelig si det går over all forventning. Vi var så heldige å få leie et lite hus, hvor vi har hovedetasjen, også er det 3 hybler i kjelleren – hvor det bor 3 ganske rolige gutter, har iallefall ikke hørt noe særlig av dem enda *bank i bordet*. Vi har 3 soverom, så ungene har også vært sitt – noe som er kjempeflott! Vi har også god plass på både kjøkken og stue, bad og gang.

Både jeg og ungene fant oss fort til rette i huset, og etterhvert når vi fikk tømt eskene og kjøpt oss litt mer møbler – så ble det riktig så hjemmekoselig her. Er ikke alt som er helt på plass enda, og det står noen esker på soverommet mitt fortsatt – men det blir da etterhvert.

Som sagt så går det over all forventning. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så greit å bo alene med ungene, når jeg har vært så avhengig av å ha flere rundt meg så lenge. Men den angsten jeg har vært redd for, har ikke vært tilstede. Jeg er ikke noe husredd, og føler meg faktisk ganske trygg her. Og det er veldig godt.

Ekstra godt var det å få byttet seng, fra 150 til 180! Så nå har det ingenting å si om begge ungene kommer og sover med meg om natta – noe de gjør av og til. Og det er jo så koselig, spesielt nå som vi alle tre kan sove godt og ha god plass!

En annen ting som er veldig godt, er å ENDELIG ha fått vaskemaskin i hus. Den første jeg hadde viste seg å være ødelagt, så alle klær med tatt med hjem til Statland for å vaskes. Pappa skulle ha med en liten vaskemaskin fra øya, men mens vi ventet på at han skulle komme hjem, fortalte min svigerinne Line at barnehagen hun er styrer i hadde en vaskemaskin stående hos Elkjøp, som de ikke hadde bruk for mer. Men selvfølgelig tok det et par uker før vi fikk den i hus. Men nå har vi den, og den fungerer kjempebra. Og denne uken har den virkelig fått kjørt seg, da vi har hatt omgangssyken i hus, og jeg på det meste har vasket fire maskiner med klær, sengetøy og håndklær i løpet av en dag!

Jeg har faktisk vært hjemme hele denne uka. Startet med Em som var kvalm mandagsmorgen, og like etter vi sto opp måtte hun kaste opp. Jeg ordna meg og gikk til barnehagen med Mo, før jeg dro hjem for å være sammen med Em. For å slippe å gå fra henne på ettermiddagen igjen, ba jeg mamma om å hente Mo i barnehagen når hun var ferdig på jobb kvart over 2. Når hun kom hit, var hun ganske stressa – og det er veldig forståelig! Hun hadde akkurat satt Mo inn i bilen, og såvidt begynt å kjøre – så kasta han opp i bilen. Vi bor såpass nært, så hun bare skyndte seg å kjøre hjem, mens han satt å kasta opp. Hele Mo og bilstolen var dekt! Rett i dusjen med han, og jeg hadde plutselig to syke barn.
Tirsdag var begge ungene i god form, men ble holdt hjemme likevel – da det er etter oppkast/diare er best at de holdes hjemme 48 timer etter at symptomene avtar. Iallefall det som er vanlig i barnehage, vet jeg. Ungene var i god form ja, men det var ikke jeg. Frøs noe veldig, og hadde magevondt og løp på do. Mens ungene krangla, rota og styra. Var ganske slitsomt, men Em var også flink da – og passa på lillebroren sin og aktiviserte han når jeg ba henne om det. Ble bedre utover kvelden, og planla å ta med Mo til barnehagen på onsdag, og kanskje dra på skolen selv om formen min var bedre. Tirsdagskvelden var det storm her, og Em likte ikke lydene vinden gav – så hun fikk sove hos meg. Og ettersom Mo hadde våknet i 20:30-tiden og ikke ville sove igjen, så la vi oss sammen alle tre kl. 22:30. Våknet 00:30 ca av at Mo kasta opp i senga mi, så det var bare å få vekka Em, og sendt henne til sin egen seng. Og det ble tvangsdusjing av Mo, hvor han sto å hyla hele tiden og jeg bare «unnskyld, unnskyld lillevenn» mens jeg dusja og fikk vaska av han alt oppkastet. Så nekta han å komme ut av dusjen, så jeg lot han stå mens jeg tok av senga og la på nytt – mens han sto i dusjen å hyla, stakkars! Ble lite søvn den natta, for jeg ble liggende å følge med han. Og når jeg først hadde sovna, så våkna jeg av at han kasta opp igjen.
Em kom seg på skolen da, mens jeg og Mo ble hjemme – og ettersom både han og jeg var sliten og ikke i noen særlig form, ble det totalt avslapning på sofaen.
Så vi er hjemme i dag også vi, fortsatt ikke helt i form – så da er det godt å kose oss på sofaen med NRKsuper på tven!

Når både jeg og ungene er syke, da er det slitsomt å være alene. Mamma har vært innom å sett til oss litt da, og det er fint. Og pappaen til Em endret sin flyreise hjem fra Oslo, fra fredag til onsdag. Så han kom hjem i går, og skal hente Em på skolen i dag og være sammen med henne. Er kjempeglad for at han stiller opp for oss, og som han sier – hadde ikke Mo vært så redd for han, skulle han ha passet på han også. Men Mo er ikke helt trygg på Vilhelm, og har vel egentlig aldri vært det.

Men nå har vi fått kjent på travelskoleogbarnehagehverdag og slitsomsykehverdag, og begge deler har vel egentlig gått veldig greit. Men må si jeg foretrekker travelskoleogbarnehagehverdag, og håper det er LEEEEENGE til vi får møte slitsomsykehverdag igjen!

 

I mangel på mer beskrivende bilder av huset eller sykdomshverdagen, så slenger jeg med et av Mo fra forrige helg da vi var på Statland en tur. Pynta seg med perlesmykke og sitter å ser på Mac’en min. Søting!!!

Familietrivsel ♡

30. oktober fylte tantehjertet Filip hele 2 år! Synes virkelig ikke det er så lenge siden han ble født jeg! Når jeg satt i Trondheim med stormagen, etter å ha vært på 3D-ultralyd der. Mamma var hjemme og passet Em, mens jeg hadde bilen i Trondheim, og skulle være der hele helgen. Handle babyutstyr på IKEA blant annet. Jeg, Marianne og Richard satt å så film når vi først fikk beskjeden om at det var noe på gang. Kris Even skulle kjøre til Statland å hente mamma og Em, slik at de kunne være med Sarah mens Kris Even og Line dro på sykehuset. Ikke lenge etter fikk vi ny telefon, Kris Even ville ikke rekke å hente dem og derfor måtte det en del organisering til. Et vennepar av dem måtte skaffe seg barnevakt, slik at hun kunne sitte med Sarah, mens han kunne hente mamma og Em – og Kris Even og Line måtte dra rett til sykehuset. Mamma og dem kom ikke lenger enn til Bangsund (40 minutter) – før de fikk telefon om at Filip var født.Og jeg og Marianne fikk SMSmelding akkurat i det vi la oss.

Dagen etter kjørte jeg hjem igjen fra Trondheim, med bilen full av seng, kommoder, stellebord og masse annet. Men måtte også til Namsos å hente mamma og Em. Så jeg kjørte til Statland, fikk hjelp til å laste ut av bilen, før jeg kjørte til Namsos og fikk innom sykehuset å hilse på vesle Filip. ♡ Og dette er nå 2 år siden. Han har blitt en stor og utrolig flink gutt! Tantehjertet er varmt!

I tillegg er det bare 2 uker til Emma-Isabelle blir 9 år! NI ÅR – dere! Vesla mi er blitt en stor jente / en liten dame! Det er utrolig rart å tenke på! Husker så godt når hun ble født også jeg! Selv om jeg synes det er en evighet siden! Men derimot synes jeg ikke det er så lenge siden hun var 3-4 år gammel. Det er den tiden med henne jeg husker best, det er som om det var i går. Nå er hun snart 9 år gammel. Stor flinke gode hjertejenta mitt!

I helgen var Marianne, Richard, Nikolai, Ole Marius og Ingrid Marie kommet fra Trondheim, og vi feiret derfor både Filip og Emma-Isabelle. Line laget dansk julemiddag, som var UTROLIG GOD! Og vi spiste masse gode kaker etterpå. Ble en kjempekoselig familiefeiring av ungene! Og Em var kjempefornøyd med de gavene hun fikk i går.

 

 

Etterlengta fridag!

3 skoledager denne uken. Fagdag om aktivitetsdosetten på tirsdag, klassenstime – 2 timer kroppstemperatur – gruppearbeid på onsdag, forflytning av pasient i øvingsavdeling på torsdag. Fri på mandag, fri på fredag. Likevel er jeg mer sliten denne uka, enn jeg har vært på lenge – og denne fri-fredagen var etterlengta! Jeg har ikke tenkt å lese et ord anatomi eller annet i dag. Jeg sitter med pleddet i godstolen og ser serier på macen! Bare koser meg! Og om ikke lenge skal jeg og Mo dra i Oasen med Marianne, Richard og Nikolai.

Tror det er mange grunner til at jeg er sliten.

  • En merkedag nærmer seg, en merkedag jeg gruer meg til hvert år – og har gruet meg til hvert år i 10 år.
  • Det er mørkt og kaldt ute, og tyngre å stå opp om morgenen.
  • Ungene har vanskelig for å legge seg å sove om kvelden, og spesielt Mo kan være slitsom om kveldene nå.
  • Det er mye å holde orden på i huset, rydding, vasking, matlaging, klesvask +++ Og Em som er størst, er ikke akkurat så veldig behjelpelig.
  • Jeg er superstressa for anatomi-eksamen 14. desember, og forsøker å lese på det midt i alt. Og i tillegg skal jeg forberede meg til hver nye forelesning i andre temaer.
  • Basisgruppa mi har fortsatt 3 arbeidskrav som skal skrives og leveres inn – med frist 7. november, 7. desember og 20. desember.
  • Jeg har vært veldig forkjøla og i dårlig form en stund nå.

 

Angående Mo og soving. Jeg kjemper med han i opptil 2 -2,5 time før han sovner. Han som ALLTID har vært så flink å legge seg, jeg har kunnet gå inn å legge han i senga kl. 19:00 og han har vært stille med en gang, sovnet etter kort kort tid – og jeg har kunnet gjøre annet på kveldene. Slik er det ikke lengre. Tror det er mye fordi vi er i en periode hvor det er vanskelig å finne ut hvor mye søvn han trenger i løpet av dagen, og når på dagen det er lurest å la han sove. Den vanlige sove-rutinen i BHG har vært 12-14 ca. Men jeg begynte å lure på om det var for mye, og for sent. Så ba de kutte ned på lengden. Så kom han plutselig til et punkt hvor han bare nekta å sove i BHG, og da var han forsåvidt enklere å legge til kvelden – og vi bestemte oss for å prøve det. Men denne uka har han sovnet omtrent hvor han sto i BHG – så de mente at han trenger å sove en dupp. Så nå er vi over på prosjekt sove tidligere og kortere. Men slitsomt, det er det – så jeg håper han snart finner rytmen sin og at det fungerer greit med soving både i BHG og hjemme.

Men nå får jeg snart besøk her, av søstra mi, svoger og tantehjeret Nikolai – så må få ordna klart litt her og pakke til bading.

Ha en god helg alle lesere! Her skal familien feire at tantehjertet Filip  ble 2 år på tirsdag og at Em blir 9 år om 2 uker!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket