Månedlig arkiv: oktober 2012

Emma-Isabelle sin ønskeliste til 9årsdagen sin

  • Penger – til å putte på sparebøssa for å spare til egen iPad
  • Nye skisko – størrelse 34-35 (?)
  • Barbiedukke – Prinsessen og popstjernen, Keira dukke (Viktig at det er Keira – den med mørkt hår!
  • Prinsessen og popstjernen DVD
  • Skrivebordslampe
  • Skibukse og jakke – størrelse 134/140
  • Klær – alt unntatt dongeri, genser med høyhals eller hette – størrelse 134/140
  • Lue og gode votter/hansker – størrelse 134/140 eller 9-10 år
  • iPad mini
  • Lilla sykkel
  • Bildeliste for å henge på veggen på soverommet
  • Lita hvit hylle for å henge på veggen på soverommet
  • Nye gardiner / stoff til gardiner
  • Gulvmatte til soverommet
  • Veggpynt til soverommet

InstaAugust

InstaJuli

 

★ Sommer ★ Finkjole ★ Sko ★Mo med sko ★ Mo og mamma x2 ★ Sovende syk Mo ★ Macbook Pro ★ Barnearbeid?! ★ Vi matcher ★ Eventyrlig ★ Brente fingre ★ Hotellopphold ★ Bade ★ Strikke ★Nye gardiner ★ Ubongo ★ Fineste Em ★ Lilje ★ Interiør ★ Mo ★ Love ★ Ferieturpakking ★ Kaizerlove ★ Kjekkasgenser ★ Bjarne Brøndbo på Strupen ★ Kaizerlove ★ Macbook Pro ★ Kaizerlove ★ Sovende Mo ★ Jenny gifter seg ★ Fylle tanken ★ Nord-Norge ★ Fettere ★ Vakre Nord ★ Mo i Mariusgenser ★ Høye fjell og vakker natur ★ Disse ★ Naust og båt ★ Huset vårt i nord ★ Solnedgang ★ På lekeplassen ★ Vi glemmer aldri ★ Studier ★ Paradis på jord ★ Insekter in love ★ Vente på ferja ★ Moliven min ★ Fjell, fjell og mer fjell ★ Fake Converse ★ I øyeblikket ★ Fineste plassen på jord ★ Sistekvelden nytes med VIN ★

Det ærligste innlegget på lenge! This is me!

Du kan forsøke å tråkke på meg. Overkjøre meg. Hakke på meg. Stikke meg med små skjulte stikk. Baksnakke meg. Latterliggjøre meg. Fordumme meg. Mobbe meg. Forgripe deg på meg. Voldta meg. Overse meg. Hate meg. Forsøke å manipulere meg. Misbruke meg. Svikte meg. Såre meg. Dra meg ned i søla og tviholde meg der. Men du kan IKKE knekke meg!

Jeg er laget av sterkere materiale enn de fleste. Og byggesteinene mine har blitt så sterke etter år med motgang. Jeg har opplevd ting som mange andre bare ser i sine verste mareritt, jeg har vært gjennom helvete – men alltid kjempet meg tilbake, ikke latt noe knekke meg. Jeg har vært lagt nede, og jeg har vært lenger ned enn hva de fleste vil kalle bunnen. Men jeg har klatret meg opp, og blitt sterkere for hver nedtur.

All fortiden min har lært meg så masse. Jeg har lært utrolig mye om meg selv og hvem jeg er. Jeg har fått en god selvinnsikt. Jeg vet hva jeg mener, og jeg har lært meg å SI det jeg mener. Etter en barndom hvor jeg var for sjenert til å si et ord, en ungdomstid der «alt» jeg sa var galt – lærte jeg meg å bare snakke når jeg hadde noe viktig og noe riktig å si. Ordene som ble gjennomgått i hodet mitt hundre ganger, før jeg turte å si de høyt. Men oftes ble de bare værende i hodet mitt. Erfaringer med å aldri bli hørt. Erfaringer med at det JEG sa ikke var viktig. Erfaringer med at «alle andre» snakket høyere enn meg. Erfaringer med å bli avbrutt når jeg forsøkte å si det jeg ville si. Erfaringer med å få høre «Hæ? Hva sa du?» – når jeg akkurat hadde fortalt noe som var viktig for meg – fordi folk rett og slett ikke fulgte med på hva jeg sa. Stille. Beskjeden ville noen si. Sjenert. Nei, jeg var ikke det. Jeg er ikke det. Jeg er bare ei jente som har lært å være stille, fordi det JEG mener aldri er viktig nok til å bli sagt høyt. Ei jente som har lært at det hun sier høres for usannsynlig ut til å være sant.

- Men årene med «fortiden» min har gjort meg sterkere. De har lært meg at jeg er viktig. Jeg har noe å si. Jeg skal si det jeg ønsker å si. Meningen min er like viktig som alle andre sin. Jeg har sterke meninger, jeg er ikke lenger redd for å si dem, jeg er sta og står på det jeg mener – men jeg har også egenskapen med å vite når jeg skal gi meg. Når jeg skal være ydmyk å innrømme at «Hei, jeg tok kanskje feil denne gangen!» – har du ikke hørt meg si det, så er det mest trolig fordi min mening ikke er noe mer feil enn din mening – den er bare ULIK.

De gamle tankene kan fortsatt forsøke å kjempe seg inn i livet mitt. Gi meg en usikkerhet, som gjør at ordene blir vanskelige å si.

Jeg har så mange ganger fått høre at jeg er flink med ord. Ordene kommer lett til meg. Pappa sier «Du skulle blitt forfatter du!». Og jeg får stadigvekk høre «Du skriver så godt. Du skriver så ekte. Du skriver så beskrivende» eller «Wow, noen av tekstene dine slår meg ut!»… De muntlige ordene kommer ikke like lett, og når usikkerheten griper meg – når ordene er vanskelige å si – så skriver jeg. Det er min måte å få sagt det jeg vil si. Jeg skriver! Gjennom skrivingen får jeg utløp for ord jeg har vanskelig for å si, ord som er beskrivende for hvordan jeg føler det, hvordan jeg har det. Jeg får tid å tenke gjennom ordene på en annen måte, jeg får skrevet dem ned, reflektert over dem – på en annen måte, enn om man skulle tenke de, si de høyt – og vips kunne man ikke reflektere over dem og hviske de ut om formuleringen ble feil.

Skrivingen gir meg muligheten til å fortelle noe. Fortelle det som er vanskelig å SI.

Jeg har som sagt blitt flinkere. Jeg har vokst. Jeg har det bedre med meg selv. Jeg har lært meg selv å kjenne. Og jeg har lært meg at jeg er like viktig som andre. Men jeg kan fortsatt ha øyeblikk hvor jeg føler at jeg ikke blir hørt, hvor ting jeg sier blir overhørt – ikke lagt merke til. Da er skrivingen mitt verktøy for å få sagt det jeg ønsker å si. Det er den jeg er, det er min måte å gjøre det på.

Jeg er ikke feilfri. Jeg er bare et menneske – ei jente – som har opplevd mange år med helvete. Ei jente som fortsatt har masse å lære. Ei jente som fortsatt lærer om seg selv. Ei jente med følelser, sterke følelser. Ei jente som bare gjør sitt beste . . .

. . .  og føler at ingen kan kreve mer av henne enn akkurat det.

Du er så søt når du sover … ♡

Det finnes ikke en sjel i denne verden, som er så vakker som disse to! Jeg elsker dem av hele mitt hjerte, og ingenting annet enn deres liv og deres lykke betyr noe for meg! Jeg kan ofre ALT for dem. ALT for at de skal ha det bra!

♡ Moliven min ♡

♡ Emmisa mi ♡

Trilletur i Namsos!

Siste helga i september. Vi var igjen i Namsos for første gang etter at vi flytta hit. Ungene hadde mammahelg. Brua på Sjøåsen var stengt, så vi hadde vel ikke noe annet valg. Det ble ei kosehelg uten like. Lørdagen gikk vi til Coopen på Spillum, mest for å handle – men også litt for å få Mo til å sove. Det ble en kjempefin trilletur, for været var kjempefint og ungene snille! Tok masse bilder, og her er noen av dem:

 

 

Første fraværsdag!

Jeg hadde bestemt meg for å ha minst mulig fravær på sykepleien. Jeg skulle være ganske syk før jeg ble hjemme en dag. Men jeg måtte rett og slett legge inn årene, og ta meg en sykedag i dag. Jeg har blitt mer og mer forkjøla utover uka, og natt til i dag sov jeg knapt – pga en voldsom hoste. I går kveld hosta jeg slik at Em ble skremt. Da er det ikke noe særlig.
I tillegg hadde jeg en dårlig dag emosjonelt, pga konflikter og diskusjoner – hvor jeg følte meg enormt alene og at «alle» var i mot meg, og det var nok også en liten del av grunnen til at jeg valgte å være hjemme. Så dagen i dag har blitt brukt til å hente meg inn både fysisk og psykisk.

Så mørkt på å gå til legen i snøstorm (for her har det nemlig kommet masse snø, og det blåser en del), så mamma foreslo at hun kunne komme innom før jobb, så kunne jeg ha bilen. Så 09 var hun her, og jeg og Mo kjørte henne på jobb, før jeg kjørte han til barnehagen. (Em gikk selv i 08tiden).

11:00 dro jeg til legen. Blodprøven var fin, så det var nok bare et virus… Men fikk resept på Cosylan, så da satser vi på at det snart blir mye bedre. I tillegg har jeg kjøpt nesespray til både meg og ungene, de holder nemlig på å bli ganske forkjølt de også.

Etter legen henta jeg Em, som var ferdig på skolen 12 i dag. Mens Mo ble ikke hentet før 16, så jeg brukte de 4 timene på å slappe av, og sov en dupp på sofaen også. Formen er forsatt elendig, og hoster opp lungene mine snart. Men i morgen MÅ jeg på skolen. Men pga dårlig form, på fler måter, så blir det Statlandhelg i helga. Og Mo har allerede dratt. Mamma har fri fra jobb i morgen, så hun tok med seg Mo hjem i dag.  Derfor har det vært en rolig ettermiddag og kveld, og det er godt. Trenger å slappe av litt nå kjenner jeg.

Gleder meg til å komme HJEM til dette (selv om det nok er litt annerledes utsikt i helga, nå som det har kommet snø):

VAKRE STATLAND, sett fra fine Solåsen!

I ♡ hearts

I det siste har jeg strikket noen hjerter, og vil gjerne vise fram her på bloggen. Endelig noe å blogge om, og endelig litt tid til å blogge. Lovet jo et innlegg forrige helg, men tiden strakk ikke til / jeg orket ikke. Jeg kosa meg med å dra på besøk, spise god mat og bare slappe av. Men her kommer hjerter:

Oppskriften til hjertene fant jeg i boken «med hjerte for strikk» av Bente Presterud Røvik – som jeg kjøpte gjennom hobbyklubben.

Work in progress… Begynte å strikke hjertet kvelden før, men måtte ta med meg det på skolen og fullføre det! Ble litt hekta kan man si. Var så spent på resultatet.

Første hjerte – med pynt – er ferdig!

Ble veldig fornøyd med det, og begynte derfor raskt på fler hjerter. Laget blant annet hjerter jeg ga i gave til to små guttebabyer jeg var å hilsa på forrige helg. To av mine barndomsvenninner som har fått baby i sommer (juli,august) – og jeg var å hilsa på dem for en uke siden.♡

 

Ble de ikke fine?? Får nye ideer stadigvekk, så hjertene blir jo bare bedre og bedre, synes jeg selv da. Lærer underveis, og får nye ideer underveis.

I tillegg til disse har jeg laget to rosa like hjerter, som Emma-Isabelle og Sarah har fått. De ble pyntet med en rød blomst og et gult bånd.

Og siste hjertet var en gave til min kjære svigerinne på hennes bursdag. Et helt enkelt hjerte, uten mye dilldall. Fargene lyver litt…


Og er allerede på god vei med nye hjerter! De er så lett å strikke, og det blir så fint!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket