Månedlig arkiv: september 2010

23 uker alt!

Fra 23 uker og 0 dager til 23 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 500 g
CRL: 20 cm
Full lengde: 28 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 21 uker gammelt. Huden har et klart rød- eller rosaskjær fordi den er så tynn at blodårene viser. Fordi det er så lite fett under huden, er den også ganske rynkete. Lanugohårene og vernix dekker fremdeles kroppen.

Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det. Er det en spesiell sang eller en liten historie dere har fortalt fosteret flere ganger under svangerskapet, vil barnet sannsynligvis foretrekke og bli beroliget av denne etter fødselen.

Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene.

Det viktige stoffet surfaktant dannes i lungene. Det er dette som gjør at lungene ikke kollapser når barnet puster ut, men sørger for at noe luft alltid blir igjen. Mangelen på surfaktant er blant de største utfordringene når barn er født for tidlig, men blir barnet født nå, vil det kunne overleve hvis det får den hjelpen det trenger. Det beste er likevel å forbli i livmoren til svangerskapet er fullgått. Ved begynnende for tidlig fødsel, settes en sprøyte med kunstig surfaktant inn til barnet for å modne lungene litt raskere. De yngste barna som har overlevd for tidlig fødsel, var omtrent 23 uker gamle.

~~~~~~

Har passert 5 fullgåtte måneder, som er når man er 22 uker og 3 dager gravid. Og i følge en svangerskapskalender er det nå at babyen begynner å høre. Det er spennende da. Selv om både jeg og Em  har prata og sunget til Lissinj lenge nå.

I dag er det jordmorkontroll igjen, og denne gangen skal Even være med. Spent på å høre hva jordmor sier denne gangen. I tillegg skal jeg nevne for henne at jeg har begynt å få vann i føttene. Blodtrykket har også vært en del opp og ned i det siste. Har enkelte dager hvor det er mye høyere enn normalt, men dagen etter – eller bare timer etter også, så er det ned på normalt igjen.

Ellers er alt bra. Var på shopping med mamma i Steinkjer på onsdag, og kjente det godt i rygg og bekken underveis og etterpå ja. Så ser ikke frem til IKEA-tur i slutten av oktober/begynnelsen av november akkurat. Men har handleliste da, så håper det går radig :)

3 uker til ny ultralyd!! :D Og 17 uker til termin!

Photobucket

Handlet til babyen!

Bestilte denne søte dressen på Ellos.no for en god stund siden, egentlig skulle den ikke komme før langt utti oktober – men plutselig kom den i dag! :) ) Og den var kjempesøt!! Gleder meg virkelig til å se Lissinj inni den dressen der i vinter!!

Photobucket

Kjøpt en kjempesøt bamsedress, som kom i posten i dag.

Photobucket

Detalj – under føttene

Photobucket

Detalj – votter, festet med trykkknapp

Photobucket

Detalj – hette med ører

Photobucket

Detalj – Stjerner inni dressen

Photobucket

Godt i gang med adventskalenderen.

Har kommet godt i gang med adventskalenderen til Emma-Isabelle nå, etter bare en ukes tid. Så tror jeg blir ferdig i god tid før advent, og såpass at jeg får god tid til å brodere babyteppet også :) Har vært noen småfeil underveis, men fått juksa det til på et vis som jeg håper blir OK når jeg er ferdig også.

Sitter vel egentlig PAL med broderingen. Både midt på dagen og kvelden. Gjerne samtidig som jeg ser TV, eller noe på dataen eller hører musikk. Da går det radig. Et pittelite problem er at jeg ikke klarer passe klokka når jeg holder på, så for et par dager siden var klokka plutselig 02:00!  Men sove kan man da gjøre siden.. Eller noe.. :P

Hva synes dere? Ser det ut til at den blir fin? Em er iallefall fornøyd så langt :D

Photobucket

Edit: 2,5 time senere ser bildet slik ut, og jeg skal legge det fra meg og ta kveld!! Skal sies at Facebook og Mammanett er blitt sjekket regelmessig samtidig som jeg borderer ;)

Photobucket

Photobucket

Fanget i mørket?

Jeg har forvillet meg inn i mørket.
Jeg forsøker å fokusere, men alt er svart.
Jeg snur meg rundt og rundt, til alle kanter.
Leter fortvilt etter lyset, men det er borte.

Jeg tar et steg fram, famler etter noe å holde fast i.
Men mørket er et tomrom.
Hvor ble det av den trygge hånden,
som for litt siden guidet meg gjennom mørket, og tok meg med ut i lyset?

Kom tilbake, ta meg med ut her ifra.
Jeg vil se lyset og fargene.
Mørket skremmer meg
Jeg føler meg fanget.
Alene.

Kom tilbake!

{Kristel – september TjueTi}

Neida, det er ikke så farlig. Jeg har det BRA jeg. Men dette var tanker som for gjennom hodet mitt en kveld her. Jeg vet hvordan mørket ser ut, jeg har vært der så alt for mange ganger. Og det skremmer meg. Jeg vil ikke tilbake dit. Men redselen for å komme tilbake dit er stor, spesielt nå som den trygge hjelpen kanskje ikke lenger er der. Jeg føler meg ikke helt klar for å gi slipp på den enda, og føler det er urettferdig at jeg ikke får være med på avgjørelsen. Urettferdig at slike avgjørelser skal bli gjort over hodet på meg. Jeg vet hva jeg trenger, men det er bare ikke alltid like enkelt å få klart å si det med ord – spesielt ikke når dominerende personer allerede synes å ha bestemt seg. Mine ord har aldri vært viktige, da er det veldig vanskelig å si i mot noen som er av høyere rang enn meg.

Men jeg har det bra. Jeg er ikke tilbake i mørket. Det er kun gamle følelser og en redsel for dette, som fikk meg til å skrive det jeg skrev her forleden.

Framtidsplaner.

I dag kom Em hjem fra skolen med store framtidsplaner:

Em: Gjett ka æ ska bli mamma, æ ska bli arkeolog!  Og da ska æ kanskje grav med ei teskje (fnis). Og kanskje æ finn menneskebein, eller kanskje dinosaurbein.

Mamma: Korr gammel e dinosausbeinan da, trur du?

Em: Sekkert TUSEN år!!

Tidsbegrep og slik er ikke helt på plass enda. For henne er tusen veldig mye. Det merket jeg for lenge siden, da hun mente pappa’n var RIK fordi han hadde TUSEN penger! xD

~~~~~~

Mens vi laget middag ble det snakk om babyen :) )

Em: Æ ska lær babyen å gi fra sæ smokken og kosen.

Mamma: Gi den fra sæ?

Em: Ja, te julenissen når babyen blir stor nok.
Men æ vil lån kosen te babyen nån gång da.

Mamma: Men du har jo gammelkosen din på rommet dett.

Em: Jammen, det e jo bare en nattkjole mamma!

Em hadde en gammel silkenattkjole av meg som kos når hun var lita. Gav den til henne en gang jeg skulle bort, slik at hun skulle ha noe som luktet mamma og sånn. Har lært at det kan gi dem trygghet selv om mamma er borte litt. Etter det ble det en kos for henne, som hun MÅTTE ha sammen med smokken. Når vi sendte smokken til julenisseungene, lot jeg kosen bli igjen, men gjemte den unna – fordi jeg tenkte at det kunne være morsomt å spare på den, og hun har den nå på rommet sitt. Men tydelig at hun har vokst fra den, når hun påstår det BARE er en nattkjole.

Photobucket

Photobucket

Uke 22 – og magen vokser.

Fra 22 uker og 0 dager til 22 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 450 g
CRL: 19 cm
Full lengde: 27 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 20 uker gammelt. Hjernen begynner en vekstperiode som vil vare til barnet er fem år gammelt! Øyebryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Slike øyebevegelser kan ses ved ultralyd.

Nå dekker lanugohårene hele kroppen, men det er mest rundt hodet, halsen og ansiktet. Beina begynner å nærme seg endelig lengde og proporsjon i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein blir sterkere slik at bevegelsene også blir kraftigere. Samtidig fortsetter skjelettets brusk å omdannes til bein.

Immunsystemet er ikke fullt utviklet ennå, men vil kunne hjelpe til å beskytte den lille kroppen mot infeksjon.

Hos gutter begynner testiklene nå å trekkes ned mot inngangen til pungen.

~~~~~~

Photobucket

Før og etter-bilde, skulle jeg til å si. Men er vel mer før og halvveis-bilde..
Ikke helt samme vinkel, men vises da at magen har vokst. Var litt rund i formene før også, men er mer babykul nå synes jeg! Kjøpt meg mammagenser gjennom Ellos, som det står «Miracle of love» på :) )

Kan vel kanskje ikke helt si at bildet er før heller, for jeg mener at den festen jeg skulle på var i begynnelsen av mai, uka etter at unnfangelsen fant sted..

PS: Ikke bry dere om det alt for møkkete speilet jeg har tatt bilde gjennom.. Vært ei lita ei der med sine møkkete fingre ;p

Photobucket

Mammaintervju med Emma-Isabelle anno 2010

Hadde et slikt med Emma-Isabelle sommeren 2009, som jeg fant fram i går – så i dag tenkte jeg å gjøre det igjen, for å se om svarene ble annerledes. Og noen ble annerledes, mens noen ble veldig like.
Intervjuet fra i fjor finner dere HER.
~Hva pleier mamma alltid å si til deg?
* at du elske mæ
~Hva gjør mamma glad?
* at æ sei at æ elske dæ
~Hva gjør mamma lei seg?
* at æ gjør nåkka æ ikke får lov te
~Hva gjør mamma for å få deg til å le?
* Kil mæ
~Hvordan var mamma da hun var barn?
* Veit ikke… glad.
~Hvor gammel er mamma?
* 27 (uten å tenke seg om)
~Hvor høy er mamma?
* (gaper stort) DET veit ikke æ. 190 cm
~Hva liker mamma best å gjøre?
* hold på med datan
~Hva gjør mamma når du ikke er hjemme?
* hold på med datan
~Hvis mamma skulle bli berømt, hva ville hun bli berømt for.
* for at du har masse peng
~Hva er mamma veldig flink til?
* hold på med datan
~Hva er mamma ikke flink til?
* å lag … å…. æ veit ik.. ikke så flink te å færra ut, ikke så flink te å gå i trappinj (sånn går det når mamma er gravid, og har bekkenløsning, og det er vondt å gå for mye.)
~Hva jobber mamma med?
* ingenting.
~Hva er mammas favoritt mat?
* resta brød med nugatti
~Hva gjør deg stolt av mamma?
* å det veit ikke æ..
~Hvis mamma hadde vært en tegneseriefigur – hvilken ville det vært?
* doktor
~Hva liker du å mamma å gjøre sammen?
* spæll
~Hva gjør deg og mamma lik?
* det veit ikke æ.
~Hva gjør deg og mamma forskjellig?
* det e at du har brunt hår, og æ har gult.
~Hvor liker mamma å reise?
* ååå.. te Statland
~Hvordan vet du at mamma elsker deg?
* fordi at æ e hjerte dett.

Photobucket

Da skal jeg brodere!

Jeg lovet et par stykker at jeg skulle ta bilder av babyteppet jeg skal brodere, når jeg fikk det – slik at de kunne se hvordan det så ut før man begynte å brodere. Det er mønster i teppet, men fargene må man se i oppskriften for å vite. Det følger med oppskrift, tråder og nål.

Kalenderen jeg skal brodere er annerledes, der er det IKKE mønster i ryen – så det må man telle seg fram ut i fra oppskriften. Men tråder og nål er med her også. I tillegg kjøpte jeg med oppheng til kalenderen. Ja, så er det med ringer for å henge adventsgavene i!

Photobucket
Hele pakken til babyteppet.

Photobucket
Trådene – utfordringen blir vel å finne ut hvilken som hører til hvor.

Photobucket
Kodene til de ulike fargene, slik de vises i oppskriften.

Photobucket
Oppskriften med ulike koder for hver farge.

Photobucket
Teppet og mønsteret som er på det.

Vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg til å komme i gang jeg. Er litt av en jobb. Men kan si såpass at jeg gleder meg til jeg er ferdig! :D

Men jeg SKAL nå det før babyen kommer (og forhåpentligvis før advent) – selv om visse folk ikke har helt troen på meg. Noen (les. storebror og svigerinne) mente at det kom til å bli vanskelig for meg å prioritere broderingen ovenfor PC’en. Hørt slikt tull da! Jeg er ikke SÅ avhengig av PC’en, grunnen til at jeg sitter mye med den, er jo fordi jeg har lite annet givende å gjøre. Men det skal de vite, jeg kan hvis jeg vil! ;) )

Photobucket

Dårlige dager kommer de også.

Man kan være så lykkelig, så lykkelig. Bekymringene har løst seg, og man ser med glede på framtiden. Men PANG er det noe som kommer i veien. Alt kommer i veien. Manglende forståelse, manglende empati.

Man søker venner for trøst og råd, men møter venner som ikke forstår problemet. Bagatelliserer det. Kanskje er det en bagatell, men det er uansett noe JEG føler er vanskelig akkurat nå – noen som vet hvor vondt det er at venner da blåser det bort og ser lett på det? Hva med å bare vise litt omsorg i stedet?

Man tror man betyr noe, at man en gang var viktig. Så viser det seg at noen man sto nær, aldri har brydd seg noe særlig. Hvordan jeg begrunner dette? VIKTIGE ting som har blitt snakket om, er glemt. Samtaler, avtaler, betroelser, planer – alt er glemt. Slik jeg ser det, så glemmer man ikke bort de som betyr noe. Så når alt er glemt, hvordan kan man da ha betydd noe?

Men en ting vil jeg si dere. EN dårlig dag betyr ikke at jeg er tilbake der jeg var før. En dårlig dag betyr ikke at jeg er ustabil og depressiv. ALLE har dårlige dager innimellom. Slik er livet.

I morgen er sikkert alt bra igjen. Lykken over det lille mirakelet i magen, og den herlige 7åringen som er verdens beste. Ikke noe annet betyr noe da. Bekymringer, stress og mas går over. Men en ting er sikkert, det er ved nedturene at man merker hvem som er ens virkelige venner.
Photobucket

Dagen i dag.

Våknet alt for tidlig, så la meg etter at Em var gått på skolen – med vekkerklokka på ringing 45 minutter før jeg skulle dra. Og da var jeg kjempetrøtt, og hadde vondt i øynene hele veien til Namdalseid – samtidig som jeg gjespa så mye at jeg ble sliten i kjevene.

Timen til jordmor gikk bra. Blodtrykket var på 115/86 ved andre måling, noe jordmor sa seg godt fornøyd med. Hjertelyden til Lissinj lå på 156, og hun fant den med en gang. SF-målet var  i øverkanten igjen. Pittelitt spor av eggehvite denne gangen også, men det er så lite at det ikke er noe å ta på vei for.

Så dro jeg til Namsos. Og der fikk jeg bestilt meg barnevogn. JIPPI! Og jeg sa at den kunne bli levert til siste uka i oktober. Endelig skal drømmevogna bli mi :) ) Gått å vært forelsket i den siden starten av svangerskapet – så det er deilig å ha fått bestilt den nå. Legger ved noen bilder.

Emmaljunga Edge duo, Creme lethered celebrate – med classic chrome understell :) Altså likt som på bilde 1 (tror jeg, kanskje det er det andre classic understellet det der, da er isåfall chrome mer skinnende), men ikke samme som på bilde 2 – med sportsdelen.  Også stelleveske i tillegg :) Kommer egne bilder når vogna har kommet, med mer detaljer – er nemlig søte hestesko på vogna blant annet :)

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Gleder meg til å få den hjem, og gleder meg til å ta den i bruk :) )

Photobucket

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket