Månedlig arkiv: august 2010

19 uker – og tiden flyr!

Fra 19 uker og 0 dager til 19 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt:
250 g
CRL: 15 cm
Full lengde: 21,5 cm

OM BARNET
Photobucket Fosteret er i begynnelsen av denne uken 17 uker gammelt. Et fettlag begynner så smått å legges under huden. Det vil

hjelpe barnet å opprettholde riktig kroppstemperatur etter fødselen. Lanugohårene dekker nesten hele kroppen nå.

Hos jenter dannes eggceller til den store gullmedaljen under svangerskapet, og er på ett tidspunkt i millionklassen. I motsetning til guttene, fødes jenter med alle kjønnsceller de noen gang vil ha. Innen fødselen vil antallet eggceller minke dramatisk.

Hos gutter dannes testiklene i bukhulen (det samme gjelder jentenes eggstokker), og vil først synke ned i pungen nærmere fødselen. Hos enkelte guttebarn skjer ikke dette før etter at de er født, men så å si alle guttebarn har testiklene i pungen innen ettårsdagen.

~~~~~~

Hjelpe meg, 19 uker allerede. Synes tiden flyr jeg.

I dag har jeg time til jordmor igjen, og har skrevet ut resultatet av blodtrykksmålingen hjemme. Blir spennende å se hva BT er hos JM i dag, og hva hun sier om at det er så normalt hjemme.

To dager på rad nå har jeg kjent kraftige spark i magen, og det er herlig. Tenker nok det blir daglig framover nå, og bare sterkere og sterkere. Kjempegøy, gleder meg slik til Em skal få kjenne :D I går fant jeg hjertelyden veldig fort, og den banka kraftig – skikkelig lyd. Hjertet slo da 146 slag i minuttet :) ) Med så høy puls tyder det jo på jente, men jeg er av de som ikke tror at pulsen har noe særlig å si :)

En av de kommende tantene har også sagt hun har en sterk følelse av jente, og at hun har hatt riktig på slike ting før. Når jeg nevne dette til mamma, så sa mamma at hun også har en følelse av jente :) Så vi får se, tiden vil vise..

Oppsummerer timen hos jordmor senere :) )

Ordinær ultralyd 26. august 2010!

Yeey, torsdag var det tid for ordinær ultralyd! *hoppe opp og ned*

Litt over 09 kom Even hit, og da var jeg nesten ikke kommet meg ut av senga en gang. Hadde sovet dårlig, fordi jeg var så spent. Hadde vel omtrent akkurat sovna, da jeg bråvåkna av en lyd og etter det fikk jeg ikke sove før nærmere 03. Så et par turer på do før jeg våknet like før 09. Var alt for spent til å spise frokost også. Dro litt før 10, etter som vi hadde time kl. 11.

Var en lang biltur synes jeg, og en stille tur. Jeg var iallefall alt for spent til å klare å holde en samtale gående. Og hvordan Even hadde det vet jeg ikke, men tenker nok han var spent han også.

Så ble det så alt for lenge å vente før vi fikk slippe inn. Tror kl ble enten 10 eller 15 minutter over 11. Men så kom da endelig ultralyd-jordmor!

Tror det var bra at BT ikke ble målt, fordi jeg tror det må ha vært HØYT. Men det roet seg veldig når vi fikk se Lissinj ligge der med et bankende hjerte ♥ Vi fikk se hjertet som banket, og jordmor sa at hjertet så kjempefint ut. Fikk også se magesekken, og jordmor sa at Lissinj drikker fostervann som h*n fyller magesekken med.  Fikk se fine bein, med 5 tær på hver fot – og h*n lå med beina i kryss. Fikk se ei vinkende hånd :`) Så målte hun hodemål, magen og lårbeinet. Og ut i fra det mente hun at jeg er fire dager kortere på vei enn egen regning, slik at termin ble flyttet til 31. januar. Men jeg tror jeg forholder meg til egen termin likevel jeg, er så vant med den nå.. Så skulle hun forsøke å få noen gode bilder da av Lissinj, og det var ikke så lett. Så bildene ble så som så. Var litt skuffet med det samme, men det viktigste er jo ikke å få fine bilder – men at Lissinj har det bra, og det hadde h*n! :) )

Spurte også om hun kunne se kjønnet, og hun prøvde. Men det var vanskelig det også. Først sa hun «Ja, kanskje det er ei jente da!» Så sa hun «Nei, vent litt, hva så jeg mellom beina nå da? Eller, var det kanskje navlestrengen som lurte meg?»  Så vanskelig å si. Men hun vil også ha meg inn på en ekstra UL omtrent 20.oktober, med tanke på risikoen for svangerskapsforgiftning. Så hun sa vi fikk håpe på både bedre bilder og det å klare å se kjønnet da. Så vi får smøre oss med tålmodighet og bare vente.

Var en fin opplevelse da :´)

Photobucket
Ikke så godt bilde av hodet.

Photobucket
Ryggraden øverste, og føttene til høyre der.

 

Etterpå var vi på Tøff og Liten/Emfi leker, jeg måtte handle bursdagsgave til Sarah, og da fikk jeg vist Even den vogna jeg ønsker meg. Nesten skummelt å se på den, fordi jeg forelsker meg mer og mer hver gang jeg ser den. Jeg bare MÅÅ ha den. Så om noen vil donere noen kroner, send meg en mail! ;) ) Måtte selvfølgelig falle for en av de dyreste, men da vet jeg at jeg blir fornøyd! Det er en Emmaljunga Edge Duo, av de nyeste modellene. Den har mange nyttige funksjoner! I tillegg er den FIN, og ikke sånn tulle farger som mange av de vognene jeg har blitt tilbud å kjøpte brukt. Legger ved bilde av Vogna og Bilstolen jeg ønsker meg. ♥ Seee så fin da!! Med hestesko og greier :) ) Dessverre er den dyr, så må leve litt i sparemodus framover – da jeg ikke vet om jeg har krav på engangsstønad fra NAV. Men hvordan jeg ellers skal klare å handle utstyr aner ikke jeg. Har jo ikke noe særlig igjen etter Em. Må ha alt unntatt sprinkelseng egentlig – og blant det også en ekstra kommode til babyklærne. (Tenkte på en kommode med 6 skuffer fra Malm-serien til Ikea, men må ha to – da jeg må ut med klesskapet for å få plass og sånn). Og når jeg har knapt 8000 i mnd, hvor alle pengene går med på alle nødvendigheter og faste regninger, og Em – så er det lite å legge av. Satser på å vinne i lotto eller noe. Kryss fingrene for meg da dere!! ;) )

Photobucket
Vogna

Photobucket
Bilstol i samme stil.

Ei fin, men også ikke fin helg.

Tenkte jeg måtte skrive litt om helgen min, for den har vært kjempefin – men samtidig slitsom og vond.

Fredagen inviterte Even meg til film, og selv om jeg egentlig ikke var helt gira på det – så tenkte jeg at det ville være koselig å dra en tur. Ettersom jeg hadde planlagt nachos med mamma, så tok jeg med nachosen til Even i stedet. Selvfølgelig først etter å høre om mamma syntes det var greit – og det syntes hun, fordi hun egentlig ikke var frista på nachos. Var utrolig koselig å være hos Even. Laga nachos sammen, og spiste det mens vi så «Marley and me» – og jeg hadde glemt hvor utrolig trist den var. Kanskje var den ekstra trist nå som jeg er gravid og hormonell.. Etter filmen lytta vi etter hjertelyden med Angelsound’en – og selv om Even mente vi kunne prøve en annen gang da vi ikke fant den med en gang, gav jeg meg ikke – fordi jeg vet at den kan være litt vanskelig å finne. Man må smøre seg med tålmodighet. Så plutselig fant vi den, og den slo kjempegodt. Tror Even sa det sto 150 på skjermen. *rørt* Det var fint å dele det øyeblikket med Even. Selv har jeg jo hørt den noen ganger selv, og sammen med Em. Men var noe annet å endelig vise den fram til pappaen!! Etter at vi hadde hørt hjertelyden, ble vi sittende i sofaen – eller jeg liggende og bare kose.. Eller, det vil si, Even kosa med magen. Strøk hånda over den, og mens han gjorde det – så syntes jeg at jeg kjente at Lissinj sparka. Så det var et fint øyeblikk, som jeg egentlig håpa at aldri skulle ta slutt.. :’)

Kom meg ikke hjem før halv tre på natta omtrent, så ble ikke mange timene med søvn før jeg skulle opp og på Molomarked. Særlig med tanke på at jeg måtte opp på do 2 ganger i løpet av natta. Var kun halvannen time på molomarkedet, før vi dro i 2års dag til Sarah!  Og det ble en kjempekoselig bursdag. Jenta er jo så herlig, og slekta mi er herlig! Tok noen bilder, kanskje jeg legger ut senere. :)

Når vi kom hjem fra bursdagen, dro jeg og Ingrid på molofest. Og der begynte egentlig helga å gå nedover. Fikk vondt i ryggen og bekkenet av benkene der, og fikk enda mer vondt av å stå. I tillegg var det en del som skulle snakke med meg om graviditeten, og lurte på hvem pappaen var, og hvordan ting var mellom oss. Og det er vanskelig og vondt. Fordi vi er ikke sammen. Og det er ikke meg det står på. Jeg skulle veldig gjerne likt at vi kunne være en familie. Jeg og Even, Em og Øy og Lissinj. Og alle sier at Even er så god en pappa, og kommer til å være en god pappa for Lissinj – men hva hjelper det når han ikke er her hver dag?! Jeg VET at han er en god pappa, jeg har mange ganger beundret han for jobben han gjør med Øy!  Det hjelper heller ikke at folk sier at jeg ikke må miste håpet. Vel jeg har håp jeg, men hva hjelper det når det er vondt å sitte å håpe på noe som kanskje aldri skjer.

I dag har jeg bare hatt vondt. Bekken og rygg har plaget meg i dag. I tillegg til en øm nakke, som gav meg en lett hodepine fra morgenen av. Men fikk Em-kos i senga i formiddag, og det hjalp på humøret iallefall! :) )  Og med god mat og fotballkamp på TV, så har vi da det bra.

I tillegg, et STORT tillegg – så kjente jeg et kraftspark i magen i dag!! Og det var DIGG. Første gangen jeg har kjent det SÅ godt dette svangerskapet :) ) ♥

Gleder meg til kontroll hos jordmor på tirsdag :)

Vokser vel litt da..

Photobucket Photobucket

Har vokst litt da på 8 uker. Vises vel ikke så godt, men magen er annerledes nå enn den var da. Og livmora er høyere oppe, nesten ved navlen nå – som gjør at jeg må holde lenger oppe. (Holder løsflesket opp, for å få frem babykulen.. :p )

Men synes dere ikke at jeg har vokst litt da?

Har en del voksesmerter for tiden. Stikkinger. Så snart spretter den vel ut litt mer tenker jeg :)

Å starte på nytt, men fortsatt bli dømt for fortiden!

Dette er noe jeg opplever en del. Fordi jeg har hatt en tøff fortid, som har gjort at jeg har hatt irrasjonelle reaksjoner og vært ustabil. Jeg har tidligere vært på en del forum, hvor det noen ganger har ført til utestengelse pga at jeg har forsvart meg selv ved bruk av angrep tilbake.

Men dette er mange år siden. Jeg har forandret meg MYE. Jeg har jobbet steinhardt med meg selv de siste 4 årene, sammen med behandler på psykiatrisk poliklinikk. Jeg er ikke redd for å innrømme det. Åpenhet er viktig.

Men, det er ingen som ser jeg har forandret meg. Eller, det er ikke sant – for mine nærmeste ser det jo. Men veldig mange lar meg ikke få en ny sjanse. Veldig mange dømmer meg for feilene jeg gjorde for mange år siden. Det er helt greit hva de tenker inni seg, eller snakker om seg imellom.. Men når ting blir gjort så åpenlyst, og sagt direkte til meg – så blir jeg veldig lei meg. Fordi jeg har forandret meg så utrolig mye, og da å bli behandlet dårlig for ting som skjedde for så mange år siden sårer meg veldig mye.

Jeg har veldig forståelse for at noen ønsker å skjerme seg selv, fordi jeg gjorde ting som de reagerte på – og jeg respekterer det. Det er bare så fryktelig leit at jeg blir forskjellsbehandlet så åpenlyst…

Dette er noe jeg fler ganger har tenkt på og følt på de siste årene. Jeg har følt at ingen har sett framgangen min, at ingen gir meg kreditt for å ha kommet så langt som jeg faktisk har kommet. Og det gjør vondt altså! Jeg VET jeg oppførte meg idiotisk for så mange år siden. Jeg hadde det vanskelig med meg selv, og ble derfor vanskelig mot andre. Men det var DA, dette er NÅ.

Men jeg burde vel være glad jeg i det hele tatt får en liten sjanse til å vise at jeg har forandret meg da..

18 uker, hjertelyd og 2 dager til UL!

Fra 18 uker og 0 dager til 18 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 220 g 
CRL:
13,5 cm
Full lengde: 18 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 16 uker gammelt. Ørene stikker litt ut fra hodet og øynene når sin endelige plassering i ansiktet. Selv om øyelokkene forblir lukket en stund til, kan fosteret allerede blunke.

I tarmen samles avfallsstoffer, døde celler og fordøyelsesvæsker. Dette kalles mekonium og vil bli barnets første avføring.

Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk!

Nervene begynner å dekkes av et fettlag kalt myelin. Det gjør nervecelletransporten enklere og beskytter mot ubrutte impulser.

Blodsirkulasjonen er i full gang. Navlestrengen vokser og blir tykkere når blod transporteres med betydelig kraft gjennom den for å gi næring til fosteret. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer.

Nå begynner fosteret å bli stort og sterkt nok til å sparke så hardt at du kan kjenne det. Noen kjenner spark allerede, andre må belage seg på å vente en liten stund. Som regel kjenner flergangsgravide spark tidligere, fordi de vet hva de skal kjenne etter.

~~~~~~

Så har vi kommet til 18 uker da, tiden flyr jammen meg fort. Begynner å få noen av de vanlige svangerskapsplagene – nemlig bekkenløsning og halsbrann. Bekkenløsningen har jeg kjent antydning til tidligere, men det ble verre etter 4-5 timer på Namsosmartna på lørdagen. Da ble det for mye gåing og ståing for meg. Følte meg som ei gammel kjerring på lørdagskvelden. Heldigvis er det bedre nå, men kjenner at jeg må begynne å ta mine forhåndsregler når det kommer til bekkenløsning. Altså være forsiktig med å støvsuge, ikke dra gulvteppet med foten, gå med korte skritt, samle føttene når man går ut og inn av en bil – slike ting.
Halsbrannen har kommet de siste dagene, spesielt om kvelden når jeg legger meg. Men i dag har den vært her hele dagen. Hater den ://

Ellers føler jeg meg lite gravid. Kjenner ingen spark lenger, og føler ikke jeg vokser. Derfor har jeg nesten vært litt bekymra. Kjente jo daglig liv en periode i uke 14-15. Men det kan jo være mange årsaker til at det er mindre liv nå, feks at morkaken ligger foran og demper sparkene, eller at babyen ligger å sparker innover. Har hatt noen smerter som jeg tror kan være voksesmerter, så det betyr vel at magen vokser da.

I dag tok jeg et bad, og tok med meg Angelsounden, for å lete etter hjertelyden – og jeg fant den. Den var klar og tydelig, mistet den etter ei lita stund – men det har ingenting å si. Nå VET jeg at det lille hjertet banker inni der. :´)

På torsdag er det tid for ultralyd, og jeg gleder meg og er kjempespent!! Håper vi får vite kjønnet, og håper vi får gode bilder :)  Og håper virkelig alt ser bra ut :) )

Innimellom bare slår det meg. Jeg har en levende BABY i magen! Så blir jeg helt overveldet og rørt. Jeg skal bli mamma igjen. :´)

Det er faktisk ikke så mye annet som står i hodet mitt for tiden. Jeg ser framover og gleder meg noe enormt. Gleder meg til magen vokser, til sparkene kjennes tydelig både for meg og for andre, jeg gleder meg til og med til fødselen – tro det eller ei. Gleder meg til å se Lissinj, kose med han/henne, blir kjent med. Vise h*n fram til alle som vil se. *Sukk*
Men først og fremst nå, så gleder jeg meg til torsdag og ultralyd! :) )

For en lettelse!

I går skrev jeg et innlegg om situasjonen min, og jeg var veldig redd og bekymret – og satt å tenkte ut hva jeg skulle gjøre om det ble sånn og sånn, om babyen kommer for tidlig, om jeg blir lagt inn – hva gjør vi da. Osv. Planla alt ved hver mulige situasjon. Kunne blitt gal av mindre.

Fant ut at jeg kanskje skulle slutte å ta sorgene på forskudd – selv om det kan være greit å være forberedt også.

I dag var jeg og snakket med vakthavende gynekolog på gynekologisk poliklinikk. Og det var en innmari trivelig mann! Han mener at det ikke er nødvendig å sette meg på blodtrykksdempende medisin – iallefall ikke med det første. Han mente det var nok med den blodfortynnende i første omgang. Men det blir tettere oppfølging, og det føles trygt – men likevel mente han at jeg ikke trengte mer kontroll en hos jordmor, og hva hun mente. Men at etter uke 28 blir det tettere oppfølging, mer kontroller – i og med at risikoen for å få svangerskapsforgiftning er stor. Han mente også at hun jordmoren jeg har er kjempedyktig.

Blir jeg usikker eller redd, er det bare å komme på føden eller ringe – uansett når på døgnet det er. Om jordmor blir bekymret for situasjonen, så kunne jeg komme på kontroll på føden/gyn.poliklinikk.

Ellers får jeg en ekstra ultralyd, i uke 32 – hovedsaklig for å sjekke blodtilførsel via navlestrengen og slik. For å se at alt er bra med babyen. Fikk tilbud om ultralyd i dag også, men da isteden for den ultralyden neste uke. Men da skal jo Even være med, så jeg måtte takke nei – og si at jeg kommer neste torsdag isteden. Selv om jeg hadde aldri så lyst til å se hvordan babyen hadde det idag!! Men vet jo at Even gleder seg til ultralyden, så kunne jo ikke ta fra han den opplevelsen. :) )

Ellers spurte jeg litt om hva jeg selv kan gjøre for å forebygge, og det er egentlig ikke stort jeg kan gjøre. Men trengte ikke noen 3dagers fjelltur og slik. Bare kjenne på formen, og hvile om jeg føler jeg trenger hvile. Ikke proppe i meg snop og cola – men det gjør jeg jo heller ikke.

Føler meg veldig mye roligere etter samtalen med gynekologen. Og etter ultralyden neste uke skal jeg slappe av og nyte svangerskapet, så lenge alt ser bra ut etter ultralyden.

Målte forresten blodtrykket mitt hjemme i ettermiddag, og om ikke pappa sitt apparat viser feil – så er BT ganske normalt i dag. Målte tre ganger: 131/83 – 119/83 – 120/79 .. Noe annet enn 131/94 som det var hos jordmor. Tenkte å måle litt hjemme nå og da, og fortelle jordmor om det. Kanskje har jeg hvitfrakksyndrom – som får høyt blodtrykk når jeg måler BT hos lege/jordmor… Men har uansett en risiko for svangerskapsforgiftning da, det vet jeg jo. Men kanskje det at BT er høyt nå, ikke er noe vi trenger å bekymre oss så veldig veldig for.

Liker ikke dette…

Noen som har erfaring med det?

Situasjonen min er slik at i 2003 fikk jeg en datter, hvor fødselen ble satt i gang 2 uker før termin pga preeklampsi. Ble lagt inn en tur i uke 35, også i uke 37, før fødselen ble satt i gan i uke 38. Blodtrykket var på det meste 151/101 (før jeg ble lagt inn, hva det var mens jeg var lagt inn vet jeg ikke, det står ikke i papirene mine), i tillegg til proteiner i urinen på +3. Noe som tilsvarer en moderat svangerskapsforgifting.

Mild svangerskapsforgiftning er når blodtrykket stiger over 140/90, og med en lett grad av eggehvitestoffer i urinen (1+). Ved alvorlig svangerskapsforgiftning har blodtrykket steget til 160/110, og det er en økning av eggehvitestofferutskillelse i urinen. Moderat svangerskapsforgiftning kommer midt mellom disse to.

Fødselen var enkel og fin, og vi kom oss fort etter den.

De senere årene har jeg hatt ganske høyt BT hver gang jeg har vært hos legen, og i vinter/vår var jeg hyppig på kontroll. Jeg gikk da også med 24timers måling hjemme. Dette var OK, men viste at BT var litt høyt om natta. Tok en haug med blodprøver, men fikk aldri vite resultatet av dem. Måtte slutte på p-pillene pga at de ikke var bra for blodtrykket, og sluttet delvis å røyke også.

Etter de siste blodprøvene ble det ikke noe mer kontroll, og alt ble glemt.

Så ble jeg gravid, som følge av p-pilleslutt og 2 veldig uforsiktige kåtinger  

I uke 8 var jeg på tidlig UL hos legen, og henvisning til UL ble sendt da. I henvisningen ble det skrevet om mitt forrige svangerskap og preeklampsien, noe som resulterte i at føden/gynekologisk poliklinikk ringte meg og jeg fikk time til tidlig UL rundt uke 12. Når jeg var der, fikk jeg resept på blodfortynnende medisin (albyl-e, men fikk acetyratio på apoteket – som visstnok er det samme), som jeg skal gå på fra uke 12 til uke 35. Noe som vil si at jeg har gått på den i 5 uker nå.

I uke 15 var jeg på første kontroll hos jordmor, og BT ble for første gang under svangerskapet målt. Da viste det 131/94, og JM syntes det var veldig høyt, og fikk derfor time 2 uker etter.

I dag var jeg igjen hos JM. Og BT lå på 130/92 (andre gangen hun målte, 134/95 første gangen), i tillegg var det +1 på proteiner i urinen denne gangen… Så JM ringte sykehuset og snakket med vakthavende gynekolog, som skulle ringe meg og avtale time til sjekk – og jeg har fått time der i morgen kl. 10. JM mente da at jeg mest sannsynlig blir satt på blodtrykksdempende medisin i første omgang, og bør forsøke å hvile så mye som jeg får til.

Sev kjenner jeg at jeg er veldig bekymret. Det er alt for tidlig å få svangerskapsforgiftning nå, og det er jo enda 10 uker til 9 av 10 babyer overlever å bli født… 

Så jeg lurer, er det noen andre som har erfaringer med dette? Hvilke tiltak blir gjort, utenom blodfortynnende medisin og blodtrykksdempende? Er det noe jeg må tenke nøye over selv? Mat/drikke? Husarbeid? Ansvaret for datteren min? Andre ting??

Nå er vi så heldig å ha mamma og pappa såpass nært oss, og mamma har lovet at hun kan hjelpe meg med datteren min på ettermiddagen når hun kommer fra jobb. I det siste har datteren min vært vrang, og da spesielt når det kommer til sengetid. Pappa (som er bortreist for tiden) lovet å hjelpe til når har kommer hjem om 2 uker – selv om han blir hjemme i bare 3 uker.

Når jeg sitter i sofaen med PCen i fanget, er det hvile nok, eller bør jeg kutte ned på PC-tiden?

Håper noen har noen betryggende ord, eller gode råd til meg.. 

17 uker! ♥

Fra 17 uker og 0 dager til 17 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 180 g
CRL: 12 cm
Full lengde: 17 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem smelter sammen, slik at vi som voksne har 206.

Ørene er på riktig plass og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge vil det også kunne høre, så prat og syng gjerne for fosteret!

Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter og er derfor helt lyse. Noen barn har fremdeles rester av disse hårene etter fødselen, særlig i hudfolder. Man er ikke helt sikre på funksjonen til disse hårene, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Nå er det snart tid for ultralyd om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden – den ser ut som perlebånd! Dere har gjerne bestemt dere for å få vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig, noen fostre er mer sjenerte enn andre.

~~~~~~

17 uker, og kontroll hos jordmor 10:45! Det blir spennende. Kommer nok med en liten oppdatering etter at vi har kommet hjem. Em må være med meg, for skolen har jo ikke startet enda.

Ellers er det litt over en uke til ultralyd – som er 26. august. Gleder oss til det!! :) )

Formen er fin. Bare litt ekstra trøtt for tiden. Kjenner liv innimellom og har hørt hjertelyden et par ganger hjemme – men synes det er vanskelig å finne den.

I tillegg har jeg et øye som har vært vondt og ekkelt mandag. Så måtte bruke brillene isteden for linsene.. Håper bare det gir seg snart. For det er vondt.

Ps. Det ble ingen bilder av bollebakingen .. :p Men bollene ble GODE!!

Svangerskapsforgiftning.

Ååå, jeg kjenner jeg er litt bekymret for dette. Har tidligere skrevet litt fakta om det, og min erfaring med det. Se HER.

Risikoen for at jeg får det også dette svangerskapet er stor. Jeg er overvektig, har høyt BT fra før, og har hatt svangerskapsforgiftning tidligere. Jeg hadde ikke tenkt over risikoen før – for å få det igjen. Ikke før jeg nå plutselig var gravid, og jeg kom på at det kunne være lurt å fortelle legen om dette. Hun skrev det i henvisningen til UL, og da de ringte for å ha meg inn på tidlig UL – i tilfelle de måtte sette i gang forebyggende behandling – begynte jeg å tenke litt på det. Ble selvfølgelig kjempeletta over at de ville ha meg inn på sjekk, så fint å bli tatt på alvor!

Etter den ultralyden, begynte jeg på blodfortynnende medisin, som skal minske risikoen for å få det. Og det er jo litt betryggende – samtidig er jeg fortsatt bekymret. Det er jo en skummel sykdom.

Hos jordmor sist, så var jo BT høyt – slik det alltid er når jeg er hos lege e.l. Jordmor syntes det var litt for høyt, og ville ha meg inn på en ekstra kontroll, bare 2 uker etter (som blir nå på tirsdag). Siden da har jeg tenkt ekstra mye på dette. At BT er så høyt liker jeg ikke.

Pappa mener jeg bør gå lange turer hver dag, for å holde BT under kontroll. Han har jo selv høyt BT og har fått beskjed om å måtte gå hver dag. Men de som har svangerskapsforgiftning bør jo hvile mest mulig, så hvor lurt er det da for meg å gå lange turer hver dag da? Dette er noe jeg skal spørre JM om på tirsdag. Vil ikke utsette oss for noe, før jeg vet om det er trygt. Så da tar jeg det heller litt med ro, til jeg vet for sikkert.

Samtidig har jeg ei snart 7 år gammel jente som er midt i den verste trassen! Vi krangler fælt ved sengetid – det blir kanskje annerledes når skolen begynner igjen, jeg håper iallefall det. Men med henne så trassete, så er jeg enda mer bekymret for om jeg skulle få svangerskapsforgiftning. For om jeg da blir nødt til å hvile mest mulig, og ikke stresse – hvordan skal jeg da ta meg av datteren min? (Men her håper jeg mormor & morfar stiller opp, om det blir nødvendig – eller jeg VET de stiller opp!)

Vet jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, men så tenker jeg at det er kanskje lurt å være litt forberedt på det som måtte komme også. Ta litt forhåndsregler. Vite signalene. Slike ting.

Men krysser fingrene for at alt går bra!!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket