Månedlig arkiv: april 2010

Fødselsdager er viktige!!

Hva tenker du når du hører ordet fødselsdag? Og hvor mye betyr en fødselsdag for deg?

Photobucket 

{Foto: Kriztella}

Da jeg var lita var fødselsdager presanger og kake. Venner som ble bedt i bursdagen min, og de sang for meg og vi lekte sammen. Jeg minnes mange av mine fødselsdager fra barndommen. Den gangen en av mine venninner ikke kom, fordi hun ble bilsyk på veien til meg. Eller den gangen ei venninne satt under trappa å gråt, fordi hun var så sjenert og redd. Eller den gangen da jeg og ei venninne gjemte oss under sofaen, fordi vi ville være bare oss to sammen. Eller den gangen jeg tror jeg aldri kommer til å glemme – da storebroren min hadde invitert alle på skolen (vi bodde i ei lita bygd, så var ikke så mange da) – alle guttene som jeg var forelska i og greier. Det ble DEN bursdagen da! Det var min 10ende bursdag, og aldri har jeg fått så mange gaver på bursdagen min, det er jeg sikker på.
Så ble jeg eldre, og bursdagsfeiringene ble mindre. Bare med nærmeste familien, og gavene ble mindre også. Onkler og tanter kutta ut å gi gave – fordi jeg var blitt for stor. Det ble ikke lenger like gøy å ha venner på besøk for å feire.

Men så – etter å ha slitt mye, og fått helt andre livserfaringer – begynte jeg å reflektere over dette med fødselsdager. En fødselsdag er ikke bare for å markere at man blir ett år eldre (skrekk og gru!) – men for å feire at det enkelte mennesket er til. Og når man tenker på det, så er det en ganske fin ting.
Jeg vet at noen ikke synes det er noe å feire, at dem er til. Slik har jeg tenkt jeg også. Men nettopp derfor er bursdager så viktige, slik at andre folk kan vise deg at du er verdt noe, slik at du kanskje selv kan se at du faktisk betyr noe for mange, at du er viktig.
Jeg synes det er kjempeviktig å huske på andre sine bursdager – venner og familie, bekjente. Det er ingenting som er så deilig som å kunne overraske en bekjent med å gratulere h*n med dagen om du treffer h*n på butikken eller noe – når h*n kanskje ikke tror du vet h*n har bursdag. Ingenting er som å gi en kjempefin oppmerksomhet til noen du kjenner, når de har fødselsdag – slik at de virkelig føler seg elsket.

Jeg kjenner at jeg nesten blir rørt bare jeg tenker på det. Hvor fint det er med fødselsdager, og hvor fint det er å glede andre på deres fødselsdag!

Jeg blir rørt når jeg tenker på den kjempefine bursdagen jeg hadde i fjor. Alle hilsningene i posten, gavene, meldingene – både på bloggen, facebook, msn og telefon. I tillegg til feiringen. Herlig! Jeg skrev et innlegg om det i fjor – det samme som nå – og der skrev jeg at jeg ikke liker den oppmerksomheten, det å være midtpunktet. Det er flaut og ekkelt. Men samtidig betyr det så mye for meg å se at andre bryr seg om meg – så mye at de vil gi meg en gave eller oppmerksomhet på dagen MIN. De vil være med å feire at jeg er til!
Det er jo det som er greia med fødselsdager, for å feire DEG. Hvert enkelt menneske er viktig. Livet ditt må feires, det at du er til må feires. Derfor har vi fødselsdager. For mange glemmer eller har ikke tid til å vise de man er glad i – at man ER glad i dem, i hverdagen.
~~~~~~

Det er ei uke til jeg har fødselsdag. 27. april! Jeg gleder meg. Det skal litt til før det blir like fint som i fjor, men jeg tror det blir fint likevel. Jeg har laget arrangement på facebook, fordi jeg skal feire dagen min helga etter – og det BESTE er at Jenny, Martine, Caroline og (kanskje) Kristine kommer!! Tenk at de vil reise så langt for å feire dagen MIN. De er noen herlige hjertevenner – blogghjertene mine! ♥

Og dagen før meg har min lillesøster bursdag, jenta jeg elsker mest på jord – bortsett fra Em! Og gjett om jeg skal vise henne hvor mye hun betyr for meg, selv om hun er 20 mil unna. Gaven skal bli personlig og fin ♥ Hun er faktisk den fineste og beste bursdagsgaven jeg noensinne har fått. Tenk å bli storesøster dagen før sin 3årsdag, til ei lillesøster – en bestevenn for livet! Ingenting kan måle seg med det, noen sinne!

~~~~~~
Photobucket
~ Hva tenker du når du hører ordet fødselsdag?
~ Hvor mye betyr fødselsdager for deg?
~ Hva er ditt beste fødselsdagsminne?
~ Hva er den fineste bursdagsgaven du noensinne har fått?
~ Hva synes du om mine tanker om dette?
Photobucket

Den mest geniale måten å fortelle det på! JEG SKAL BLI TANTE IGJEN!

Photobucket
Photobucket

Seee så fine bilder av niesa mi, og hennes foreldre i bakgrunnen på det øverste!!! {HEART} Bildene er tatt av meg, og må aldri brukes av andre!

Photobucket

Fakta om svangerskapsforgiftning, og min erfaring.

Først litt fakta om sykdommen.

Svangerskapsforgiftning er når den gravide får for høyt blodtrykk, eggehvitestoffer (proteiner) i urinen og hevelser (ødem) i kroppen – som gjør at man går opp en del kilo på kort tid. Det finnes 3 ulike grader av svangerskapsforgiftning – mild, moderat og alvorlig. Mild svangerskapsforgiftning er når blodtrykket stiger over 140/90, og med en lett grad av eggehvitestoffer i urinen (1+). Ved alvorlig svangerskapsforgiftning har blodtrykket steget til 160/110, og det er en økning av eggehvitestofferutskillelse i urinen. Moderat svangerskapsforgiftning kommer midt mellom disse to.

Det er ingen som vet den eksakte årsaken til at enkelte gravide utvikler svangerskapsforgiftning, men det er visse sykdommer og tilstander som kan være med å øke risikoen for svangerskapsforgiftning. Dette gjelder sukkersyke, høyt blodtrykk, hjertesykdommer, fedme, kronisk nyresykdom, tidligere svangerskapsforgiftning og flerlingersvangerskap.

Svangerskapsforgiftning opptrer sjelden før 24. svangerskapsuke.

Generelle symtomer ved svangerskapsforgiftning:
~ Økt blodtrykk
~ Utskillelse av eggehvitestoffer (proteiner) i urinen
~ Hovne hender og føtter
~ Hurtig vektøkning
~ Hevelser i ansiktet (noen ganger)

Sympomer ved alvorlig svangerskapsforgiftning:
~ Hodepine
~ Flimmer for øynene
~ Generell utilpasshet
~ Smerter øverst i magen

Det er viktig å gå til regelmessig svangerskapskontroll hos enten jordmor eller lege, der blir blodtrykket målt og man leverer urinprøve hver gang. Dette er noe alle gravide må gjennom, for å passe på om man utvikler svangerskapsforgiftning. Hvis blodtrykket kommer over 140/90, må man oftere inn til kontroll for å følge med utviklingen.

Ved mild svangerskapsforgiftning, så er det viktig å få nok ro og hvile – det er ingen annen behandling. Ved ro og hvile kan man hindre blodtrykket i å stige mer. Ved høyere blodtrykk blir man gjerne innlagt til observasjon, hvor blodtrykket måles ofte og man tester urinen. Man må også ta en ultralyd for å forsikre seg om at barnet har det bra. For ved svangerskapsforgiftning kan man utvikle en sviktende morkakefunksjon, som kan hemme veksten til fosteret. Ved alvorlig svangerskapsforgiftning kan man forsøke å regulere blodtrykket ved hjelp av blodtrykksenkende medisiner. Når blodtrykket er under kontroll, ønsker man å forløse barnet innen kort tid, om fødselen er nært forestående. Er barnet veldig prematurt vil det være ønskelig å fortsette svangerskapet så lenge som mulig – men dette forutsetter at blodtrykket responderer på behandlingen.

Eneste måten å bli kvitt sykdommen på, er å avslutte svangerskapet. (sitat: Jordmor Atle)
(Kilde: Nettdoktor.no)
(teksten fortsetter under bildet)
Photobucket
(Foto av Kriztella - Scrappet av Kriztella - Omtrent 20 uker på vei)

Så litt om min historie

Jeg var 19 år da jeg ble gravid, og 20 år da jeg fødte datteren min. Ganske ung med andre ord. 27. mars 2003 skrev jeg i dagboka mi at jeg var 6 dager for sein med mensen, og 4 dager etter var testen positiv. Det var kaos inni meg på den tiden. Jeg var ikke klar for å bli mor, det var absolutt ikke planlagt – jeg var jo ikke en gang sammen med barnefaren. Men jeg valgte å beholde ungen, det var det riktige valget for meg. Den 18. april var jeg for første gang til legen, da var jeg 9 uker på vei og blodtrykket mitt var kjempefint, og jeg var i god form på alle måter. Ingen kvalme eller noe slikt. Terminen ble satt til 30. november 2003. Som ble korrigert til 3. desember etter ultralyden den 1. juli.
Da jeg var til jordmor på kontroll i uke 35, hadde jeg gått opp 5 kilo på to uker. Blodtrykket var 130/90, det var spor av proteiner i urinen og jeg hadde ødemgrad på 1-2 (hvor det måles i 0/1/2/3). Måtte sitte i ro en stund til jordmor før blodtrykket igjen ble målt etter omtrent 30 minutter, og da var det oppe i 137/95. Så jordmord kontaktet sykehuset og føden, og jeg ble innlagt for observasjon og hvile. Det ble blodtrykket målt flere ganger om dagen, og jeg ble veid og de testet urinen. Men først og fremst måtte jeg ligge i ro i senga. Jeg hadde ingen andre syptomer – ikke noe hodepine eller flimmer, følte meg egentlig i ganske fin form. Og ettersom blodtrykket sank litt etter 2 dager med hvile på føden, ble jeg utskrevet.
Fire dager etter var jeg til kontroll hos jordmor igjen – var nå i uke 36. Blodtrykket var igjen veldig høyt – 159/91 og 160/98. Eggehvitestoffutskillingen i urinen var på 2+ og ødem (hevelser) var på 2. Så jordmor var i kontakt med en gynekolog på føden, og jeg fikk streng beskjed om hvile – samt å dra på aldersheimen i bygda for å måle blodtrykket hver dag i en uke. Hvor de på aldersheimen sendte resultatene til jordmor. Blodtrykket ble ikke noe særlig høyere, men var likevel alt for høyt – hvor det på det meste var 145/100.
Uken etter var jeg igjen hos jordmor, og nå var blodtrykket oppe i 156/101, mens proteinene i urinen var oppe i 3+. Så da ble jeg igjen innlagt – datoen var 11. november. Og denne gangen måtte jeg samle all urinen i løpet av et døgn. Og det ble målt blodtrykk flere ganger om dagen. Det ble tatt så mye blodprøver at jeg var hoven og blå på begge armene. Jeg ble også veid to ganger om dagen, samt at jeg ved innskrivingen måtte ligge med registering for å måle aktiviteten til babyen. Jeg var også på ultralyd to ganger for å sjekke at babyen hadde det greit, og at hun vokste som hun skulle.
I løpet av dagene som gikk, begynte de å snakke mer og mer om å sette i gang fødselen. Og den lørdagen var det vel de kom og sa det til meg. Da var datoen 15. november – og jeg var egentlig forberedt på å dra hjem den lørdagen. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte være igjen, fordi de ville sette meg i gang den søndagen – de ville ikke vente lenger. Hvordan blodtrykket og urinen var de dagene jeg var innlagt vet jeg ikke, for det står ikke i papirene jeg har. Men ettersom de plutselig bestemte seg for å sette i gang fødselen, tror jeg at det ikke hadde blitt noe bedre iallefall.

Jeg husker fortvilelsen min da jeg først fikk høre ordet «svangerskapsforgiftning». Jeg ante ikke hva det innebar, og jeg ble livredd. For det høres jo ganske alvorlig ut da. Og det ER alvorlig også.

Svangerskapsforgiftning er en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjoner og sannsynligvis den viktigste årsak til mødredød i Norge. (Kilde: Nettdoktor.no)
Men jeg er ikke redd for å eventuelt få det igjen, for den måten jeg ble tatt vare på og fulgt opp var utrolig god. Alle tok det veldig alvorlig, og de hyppige kontrollene og innleggelsene gjorde at jeg følte meg til en viss grad trygg. Helt trygg følte jeg meg ikke, fordi jeg kjenner ei som har dødd av svangerskapsforgiftning (preeklampsi) – eller at svangerskapsforgiftningen utviklet seg til svangerskapskramper (eklampsi) – som den kan gjøre i de alvorligste tilfellene. Jeg var veldig redd. Jeg var redd for at jeg skulle dø, og jeg var redd for at jeg skulle miste babyen min.
Personalet på fødeavdelingen Namsos var utrolig greie. Mange av dem kom innom rommet mitt og snakket med meg, enten om sykdommen og hva som skjedde der, eller om bare helt andre ting. Når jeg var aller mest trist over å ikke få dra hjem, og var aller mest redd for hva som kom til å skje – kom en av jordmødrene innom til meg og pratet med meg. Han spurte meg
Vet du hva som er den eneste måten å bli kvitt svangerskapsforgiftning?
Og jeg svarte som jeg trodde, at man bare måtte hvile og hvile og hvile. Svaret jeg da fikk var:
Nei, den eneste måten å bli kvitt svangerskapsforgiftningen, er å avslutte svangerskapet.
Så enkelt var det altså. Avslutte svangerskapet. Og det var jo nettopp det de hadde planlagt for meg. Jeg måtte bare holde ut en dag til. En dag til, så skulle fødselen starte! Jeg skulle få treffe babyen min, og jeg skulle bli kvitt svangerskapsforgiftningen. To uker før tiden – men jenta kom ut stor og fin (3130 gram og 49 cm), og fødselen var udramatisk og fin.
Symptomene på svangerskapsforgiftning forsvinner etter fødselen. Etter et par uker er som regel blodtrykk og urin normale. (kilde: Nettdoktor.no)

PhotobucketPhotobucket

Mormor 85 år!

Photobucket 

Mormor

Photobucket
Ingrid & Ole Marius. Line & Kris Even. Og Sarah og Em.
Photobucket
Mormor, onkel Tore, Onkel Henry, pappa og storebror (som alltid gjør seg til på bilder xD)
Photobucket
Sarah, niesa mi
Photobucket
Linnéa og Sarah
Photobucket
Koooose
Photobucket
Bent Are og Linnéa! 

Hatt en kjempefin dag med feiring av min mormor som ble 85 år i dag. Hadde først middag, bare familien min – altså alle mine søsken, og mine to svigerinner, niesa mi, Em, meg, mamma og pappa og mormor. Vi spiste sodd. Søstra mi dro like etter maten, for hun var bedt bort til noen venner – som bor 2,5 time unna her.

I fire tiden kom resten av slekta – det vil si søstra til mamma, mannen hennes, deres tre barn med barn. Altså tante, onkel, to fettere og ei kusine, og 5 gutter og 1 jente! Broren til mamma kom også, han ene iallefall. Han kom uten «barn». Min andre onkel kunne ikke komme, for de var på påsketur – noe mamma syntes var innmari dårlig gjort. Men han ringte, og han lovet å komme innom mormor på søndag eller mandag.

Så vi var ganske mange med andre ord. Vi spiste masse gode kaker og koste oss. Herlig herlig. {heart} !

Nå er tante, onkel og onkel her. For de voksne skal på Fossekailn (puben her) i kveld, og jeg skal være med dem. Så lillebror og kjæresten skal passe Em. Tror det blir GØY. Mine tanter og onkler er suverene på å skape morro.

Fortsatt god påske til dere alle.

PhotobucketPhotobucket
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket