Barnehage

Mats-Oliver

Det er jo en hel evighet siden jeg har skrevet noe fornuftig på bloggen nå. Ungene vokser til, og Mats-Oliver er blitt hele 4 år nå! Dagen ble feiret 17. januar – dagen etter fødselsdagen hans. Med Batman-kake og Batman-muffins (som egentlig så ut som hundebæsj) og masse besøk og pakker og lek og morro! Batman er, som dere skjønner, helten i Mats-Oliver sitt liv. 10347080_10155077063040654_4254722943402279156_n

Derfor ble også valget av klær enkelt i dag når han skulle inn på dagkirurgi og få satt inn nytt dren i venstre øre. Nemlig Batman t-skjorte, Batman bukse og Batman sokker. Og når anestesilegen skulle sette på stasen for å sette veneflon, skulle han «sjekke hvor mye muskler Mo hadde» – og han sa bestemt at «her var det mye Batman-muskler». Dessverre ville ikke Mo at de skulle sette veneflon uansett, så det ble narkose via plan B: maske og innsovingsgass. Men operasjonen gikk veldig bra, og Mats-Oliver kom seg veldig raskt etter narkosen også. Så nå er vi ferdig med dette for denne gang. Selv om vi har vært gjennom det før, for bare litt over 1 år siden – så var det veldig lite kult å gjøre det igjen i dag. Heldigivis var det kun fine folk på operasjonsstua. Jeg kjente de alle igjen fra mine to uker på anestesiavdelingen i fjor på denne tiden, så vet de er flinke i det de driver med, og vet de er hyggelige. Likevel fikk jeg kjenne ekstra på omsorgen deres i dag. Det var som sagt lite kult å gjennom dette igjen, og Mo kjempet i mot gassen også – så vi måtte holde han. Dessuten kjente jeg lukten av gassen, så jeg snudde hodet vekk et lite øyeblikk. Raskt var anestesilegen bort med hånden sin, og la den varsomt over armen min og spurte «Går det bra?». Det var ikke det at jeg trengte den omsorgen så veldig, fordi det gikk egentlig ganske greit med meg som mamma og pårørende i dag – men det var likevel utrolig godt at noen viste omsorg.

Nå får vi håpe at begge dren holder seg inne. Vi får håpe at høyre øre slutter å verke og være betent stadig vekk. Vi får håpe at alt blir bra nå!     10960583_10155122850590654_1886100026_o

Mats-Oliver er en veldig godhjertet liten sjel. Han kan være veldig raus med omtanken sin og klemmene sine. Og vet at det beste mamma vet er å våkne opp med en kos og nuss fra han! (framfor sparking, klatring, hopping på osv som han også har hatt en tendens til å bruke for å vekke mammaen sin!)

Apropos søvn. Han har vært veldig veldig bortskjemt med å få sove i min seng. Men de siste ukene har vi øvet på å sovne i egen seng om kvelden, hvor han får stjerne på en hjemmelaget «kalender» de kveldene han har sovnet i senga si uten tull. Når han har 10 stjerner, får han velge seg en premie. Det har fungert veldig bra! Og neste steg må være å sove hele natta i egen seng. Mammaen sover nemlig så mye bedre når hun har senga alene! ;) Selv om også samsoving er noe av det koseligste som finnes.

1544529_10155077062950654_7978120677341168818_n

Mats-Oliver er selvfølgelig den fineste på jord. Og hjertet mitt flommer over at stolthet. Han er så flink og ordentlig (for det meste). For det meste skriver jeg i parantes, for han kan virkelig være en skikkelig ramp som ikke hører snakk også! Det er spesielt sammen med sine søskenbarn (på min side) at han blir forferdelig rampete. Men det er jo i grunnen bare en del av det å være liten. Har utallige røverhistorier å fortelle om han og (for det meste) Filip.

10891816_10155077062830654_2807022780782924377_n

For det meste er han glad i å være ute. Og til jul fikk han ski fra meg og Emma-Isabelle. De første dagene i romjula var det fantastisk fint vintervær, så da fikk vi testa skiene også. Jeg ble overrasket over hvor uredd han var, for han kasta seg utti nedoverbakke og utfor «hopp».
Han hadde også ønsket seg skøyter, og dette fikk han til bursdagen sin. Så da var vi på skøyteisen og testa dem. Og jeg er imponert over pågangsmotet hans. Han ramla og ramla, men reisa seg hver gang med et smil om munnen. Han gav ikke opp, selv om han bare ble stående å «spole» før han ramla igjen.

10935306_10155066710105654_654530914_o

Mats-Oliver trives godt i barnehagen sin, og han har gått der i 2,5 år nå. Vi er godt kjent med de vokse og de andre barna. Han har fått seg noen gode venner, og har noen favoritter blant de voksne. Og viktigst av alt er at jeg også føler meg trygg på de i barnehagen, så det er veldig lett å gå i fra han der. Selv om han har hatt utallige skader i barnehagen, i form av kutt i panna, bitt over alt på kroppen, kuler og blåmerker her og der, og til og med en avklemt finger. Han er jo en ekstremt aktiv gutt, som er høyt og lavt hele tiden – så man kan jo nesten ikke forvente noe annet. Vi har vært heldig hver gang, og selv den tuppen av fingeren som han mistet, ser veldig bra ut nå.

 

Mo vokser til!

IMG_6715

Det er helt sprøtt å tenke på at det bare er 2 små måneder til Mats-Oliver blir 3 år! Han vokser til, og er blitt så stor og flink! Tenkte å skrive litt om utviklingen hans.

Språket har virkelig begynt å komme seg. Han har jo vært litt sein her, og hatt en del rare lyder for de fleste ord. Det var såpass at jeg ble litt bekymret en stund her, og var på ekstra kontroll på helsestasjonen i høst. Selv om språket da hadde kommet seg en god del siden 2 årskontrollen, så henviste helsesøster oss til ØNH. Der skulle vi samtidig få sjekket mandlene, ikke bare pga språket – men også fordi han hadde en periode med ekstremt dårlig matlyst, som også gjorde meg bekymret. Helsesøster mente at det kunne være pga store og hovne mandler, og at det var greit å sjekke dette samtidig. Vi har dessverre ikke fått vært på ØNH enda, men det blir snart. Men er ikke så bekymret lenger da, for nå har språket kommet seg veldig. Det er helt utrolig hvor han hermer nå, og får bedre og bedre uttalelse på ordene. Han gjør seg stortsett forstått, og han forstår alt vi sier til han.

Han er også blitt så flink til å tegne. Og tegningen som det er bilde av over her, er hans første forsøk på en mann. Jeg synes (såklart) det ble en helt utrolig fin mann, og er jo superstolt av han! ;)

Det går kjempebra i barnehagen. Han trives godt, leker godt med de andre ungene, liker de voksne. Det at han de siste dagene ikke har villet i barnehagen, har ikke noe med barnehagen å gjøre. Han er veldig preget av at jeg er i praksis for tiden. Jeg er jo mer borte nå enn jeg har vært. Det blir tidlige morgener, andre som henter i barnehagen, andre som legger han (stortsett mormor, da). Så han har blitt skikkelig mammadalt, og vil helst være med meg hele tiden. Men det går bra i barnehagen likevel, han bare trenger litt tid på å gi slipp om morgenen. Og må alltid vinke i vinduet til meg – men det er jo bare koselig. ♡

Han har vokst veldig, og er sikkert snart 1 meter høy. Han bruker 98/104 i klær, og er SÅÅ masse vi har måttet legge vekk den siste tiden – fordi han har strektes så veldig. Han er ingen baby lenger nei, men en stor liten gutt.

Han er utrolig GOD. Kan våkne av at han ligger ved siden av meg å stryker meg over kinnet! Midt i leken kan han stoppe opp, komme bort til meg, bare for å gi meg en kos! ♡

Legger ved noen bilder også.
IMG_7114

Ny klippa i oktober!

IMG_7188

Trøtt etter barnehagen!

IMG_7257

Høst i Namsos.

IMG_7314

Syk og trøtt, godt med mammakos da!IMG_7073
Fikk Kaizers-skjorte i september, måtte til og med sove med den!

Travle dager!

Da har skolen begynt igjen, og vi opplever travle dager!

Mats-Oliver begynte barnehagen igjen første uken i august. Da var det rett inn til ny avdeling og nye voksne. Så vi måtte jo gjennom en ny innkjøring. En dag var det så ille å gå fra han, at jeg gråt i bilen på vei hjem. Fordi jeg hørte hvor sint og lei seg han var i gråtingen sin! Det var kjempefælt! Men det var den verste dagen, og etter den dagen ble det gradvis bedre. En stund ble han veldig avhengig av smokken, og hun ene av de ansatte kommenterte dette – men sa at de ikke ville ta fra han tryggheten hans heller. Jeg ble litt bekymra, fordi vi holder på å venne han av å ha smokken på dagtid. Men forhørte meg litt med andre, fikk litt erfaringer, tips og råd – og bestemte meg for at det var viktig for han å ha tryggheten sin, og at vi heller fikk ta kampen senere. Men nå har han helt naturlig, selv valgt å legge vekk smokken. Han er flink å legger dne fra seg hjemme før vi drar, eller han legger den fra seg i BHG. Det hender seg at han har den når jeg henter han, men da er det fordi han er sliten og lei. Så det var i grunn ingenting å bekymre seg for! Men jeg er jo som mammaer flest, som bekymrer seg for alt mulig rart.

En annen ting jeg har vært bekymret for, har vært språket hans. Han har ikke noe særlig ordforråd, og selv om han snakker MYE – så er det lite vi forstår. Han lager også merkelige lyder for ord, som er «ord» som bare vi nærmeste da skjønner – fordi vi har lært oss språket hans. Derfor skal vi på oppfølgningstime etter 2årskontrollen, en språkkontroll. Mye fordi han ikke sa et ord når vi var på kontrollen også, så helsesøster fikk ikke hørt han. Vi skal dit 4. sept. Nå har riktig nok språket hans forbedra seg mye den siste tiden. Han gjentar mer av ordene jeg forsøker å lære han, og han begynner å bli flink. Så kanskje trenger jeg ikke være så bekymret for språket heller.

Her kan dere se noe av ordene han kan og ikke kan: VINE – Mo snakker

«Gravemaskin – traktor – toget – fly»

Emma-Isabelle derimot begynte på skolen 19. august. Og allerede på tirsdagen hadde hun sykkelprøve. Den besto hun med glans, så nå får hun sykle alene til skolen. For å bestå testen, måtte hun ha seg ny sykkel. Den gamle var gammel og dårlig. Bremsene fungerte ikke ordentlig, kjea hoppa av stadigvekk og satte seg fast, bakskjermen bare ramla av en dag +++ Så hun fikk seg ny sykkel, som jeg og pappaen kjøpte sammen. (Iallefall etter avtalen, men jeg har betalt alt til nå da! Men får igjen penger fra han snart).
Virker som hun har hatt en god start på skolen.

IMG_6716

Forrige helg hadde vi jentene hotellhelg i Trondheim. Mo var hos pappaen sin, men etterom Em sin pappa fortsatt er i Nord-Norge var hun med meg og mamma til Trondheim. Det Em ikke visste, var at vi skulle på Kaizers konsert på lørdagen. Det ble en LANG dag, med MYE venting. Vi var uten for Borggården kanskje i halv 5 tiden, da var det allerede en del folk – enda det ikke var innslipp før 19:00. Så vi venta der i 2,5 time ca. Fyltes opp med folk ganske fort egentlig. Vi var heldige da, for vi kom fremst – litt på siden. Så ble det mer venting. Kaizers skulle ikke på før 21:30. Mellom 21-21:30, fikk vi beskjed om at Kaizers ikke kom på før 22:00. Em ble kjempesliten og utålmodig. Mens jeg og mamma syntes at oppvarmingsbandet faktisk var ganske gode (Peevish Penfriend fra Trondheim). Når Kaizers endelig kom på scenen, var det ei som sang med og virka veldig stolt og fornøyd! Hun har jo arvet de sterke følelsene for Kaizers! ♡
Etterhvert ble hun dessverre veldig sliten og trøtt – det ble jo seint. Så hun satte seg ned på bakken, foran beina mine. Vakta ble bekymret for henne, så hun ble løfta over gjerdet, og fikk sitte foran gjerdet – helt framme ved scenen. Så hun hadde det ganske greit på slutten av konserten, og jeg tror det ble en opplevelse for livet!
Selv synes jeg det var en kjempekonsert!! Og på slutten ble det veldig emosjonelt for min del, og under Drøm videre Violeta, begynte tårene å trille – og det fortsatte ut konserten (2 låter). Utrolig trist å tenke på at jeg aldri får oppleve å stå fremst på en Kaizers-konsert igjen. De legger opp om 2 uker, da er det slutt. Skal selvfølgelig ned til Stavanger på nest siste konsert (var det vi fikk billetter til, da siste konserten ble utsolgt på 8 minutter – eller hva det var). Men da har vi sitteplasser. Kjipt! Men gleder meg noe SYKT!! Selv om det er forferdelig trist å tenke på at det er slutt etter den konserten. :’(

IMG_6826 IMG_6828

IMG_6827

IMG_6829

♡ ♡ ♡ ♡ ♡ ♡

Ellers har Emma-Isabelle vært på kontroll hos ørelegen igjen, og hun ble friskmeldt!! Trenger ingen sneller igjen, og ørene ser OK ut. Men om hun blir plaget i vinter, så fikk jeg beskjed om å ringe direkte til ØNH på sykehuset – trenger ikke gå innom fastlegen, og det var greit å vite!

Selv begynte også jeg på skolen 19. august. Og det rett i gang med tunge tema om psykisk helse. Uka som var nå, så startet vi med depresjon og schizofreni, fortsatte med bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, demens og delirium, alkohol og rus, psyko-farmakologi, og avsluttet uken med selvskading og selvmord. Skrev i en gruppe jeg er med i på facebook, at jeg startet uka med depresjon og skulle avslutte den med selvmord – de så morsomheten i det, da de kjenner til galgenhumor! ;)
Jeg ble forresten skuffet over undervisningen om selvskading. Foreleser hadde satt av 5 minutter til temaet, fordi «det er noe dere som sykepleiere ikke kommer til å komme noe særlig borti» – fordi «selvskadere får poliklinisk behandling» og «det er fåtallet som skader seg så alvorlig at de trenger behandling på sykehus». Jeg kan vel helt ærlig si at mer eller mindre samtlige av de jeg kjenner som har vært/er selvskadere, har en eller fler ganger måttet oppsøke legevakt pga selvskading. Og de første de møter der er sykepleiere – hvor også ganske mange jeg vet om, blir møtt med veldig lite respekt og forståelse. Det er også mange selvskadere som har vært innlagt, en eller fler ganger. Og det er sykepleiere som arbeider på psykiatrisk avdeling også.
Faktum er at selvskading er veldig utbredt, det er så mange som driver med det eller har drevet med det. Både ungdom og voksne. Man kan finne dem overalt, og som sykepleier kommer vi garantert til å komme borti dem. Og da er det KJEMPEVIKTIG med nok kunnskap om temaet. Selv om dette med selvskading er noe man lærer best ved erfaringer i praksis, så trenger man å ha noe teori inn på forhånd – og det følte jeg ikke vi fikk på skolen på fredag. Dessverre! Selv er jeg heldig som har MYE kunnskap om temaet, både egne erfaringer og via gode venner og bekjente.

Men det er uansett godt å være tilbake på skolen igjen. Selv om det betyr travle dager. Mye spennende dette året, så gleder meg!

De to siste torsdagene har ungene deltatt på sykkelløp, og nå sist fikk de medalje og premie. Det var stor stas. Min lille Mats-Oliver ble omtalt som den som hadde syklet lengst forrige torsdag, da han løp rundt med balansesykkelen sin hele tiden! Han ble også omtalt som den som hadde vært innom alle sølepyttene! Nå på torsdag ble han også omtalt som den som syklet mest, men nå  var han mer rolig enn sist. Han var sliten tror jeg. Superstolt av ungene! Er også stolt over meg selv, som ikke lot meg trigge – av noe som tidligere hadde vært en veldig triggende situasjon. Begynner vel å bli «vant» med å se mennesker jeg ikke takler å se, og begynner å takle det bedre og bedre. Livet mitt skal ikke stoppes pga én person! At ungene mine får delta på sykkelløp, er mye viktigere! ♡ Ungene foran alt!

Ellers har vi det kjempebra! Stortrives i huset, og koser oss sammen! ♡ ♡ ♡ ♡

Long time, no see

4 måneder siden forrige innlegg – det er en skam! Men jeg har gode grunner da, føler jeg selv. Fordi det har vært ganske travelt i det siste. Både med ungene, skolen, hjemmet og alt annet. Men føler en oppdatering er på sin plass, jeg har mye å fortelle om!

 

Litt om Mo

- Han har nå blitt 2,5 år, og er blitt så stor og flink. Men han er også en veldig aktiv og ikke minst RAMPETE gutt. Så det er mye å følge med på, og må bruke mye tid sammen med han.

Han har sluttet å sove på dagtid nå, men noen dager trenger han en dupp og da får han sove max 30 minutter. På natten er han blitt kjempeflink, og det er lenge mellom de kveldene hvor det er vanskelig å legge han. Og han sover ofte til mellom 07-08. Kjempedeilig!

Vi er inne i en periode hvor jeg merker at grensesetting og det å være konsekvent er vanskelig. Han kan bli ekstremt trassig, og er bestemt og sta. Han er også litt «fandenivoldsk» noen ganger, med et lurt smil når han vet at mamma blir sint. Så det er utfordringer noen ganger ja. Men vi har funnet ut begge to at det er veldig koselig å roe ned med ei bok eller en sang når det står på som verst. Av bøker er det da pekebøker med store bilder med mye små detaljer som er spennende. Vi ser på bildene og snakker om hva vi ser.

Jeg har vært litt bekymret for språket hans. Han snakker mye, men det er ikke mye som er forståelig. Og av det som er forståelig, så er det vel omtrent bare jeg som forstår det – fordi jeg har lært meg lydene hans. Men det kommer mer og mer, og han er jo ikke mer enn 2,5 år. Det er jo så individuelt. Men pga noen av lydene hans, så var jeg litt bekymret. Men etter en foreldresamtale i barnehagen, så er jeg ikke lenger like bekymret. Ped.leder på avdelinga til Mo sier at jeg trenger ikke være bekymret enda, og de har god oppfølging på dette med språk i barnehagen. Det jeg gjør «feil» da, er at jeg sammenligner han en del med Filip – søskenbarnet som er 2,5 mnd eldre. Han snakker som en foss, og har lange setninger og en helt utrolig god forståelse av det meste. Jeg er så imponert over den gutten… Men Mo er Mo, og han er litt seinere når det kommer til språket. Sånn er det bare!

Ellers driver vi med litt pottetrening, og tenker å bruke sommeren på å øve på å gå på do. Noen vil kanskje mene det er tidlig, men jeg er veldig for tidlig avvenning av bleien, og noe av det «verste» jeg ser er store unger som bruker bleie – fordi foreldrene er for late til å bruke tiden på å venne av bleien. Noen er seinere enn andre her også, helt klart – men det er også litt hva foreldrene gjør det til ;)

Mo er hos pappaen sin annenhver helg, og det fungerer kjempegodt. Han skal også være hos han 1,5 uke i sommerferien, som vi har planlagt. Eneste minuset med pappahelgene, er at han blir litt forstyrret de første dagene når han kommer hjem. Han kan være vanskelig å legge om kvelden, han virker mer aggressiv mot meg, samtidig som han er mer klengete på meg – hvor jeg ikke en gang får gå på do uten at han MÅ være med.

Når det kommer til denne med helsa til Mo. Så har vi ikke sett noe mer til kramper, og vi har observert han i forhold til muligheten for at det kan være epilepsi – men ikke sett noe som tyder på det. Jeg er veldig overbeskyttende når det kommer til sykdom, og blir veldig bekymret når han begynner å få høy feber. Men det har gått bra til nå, han har vært litt dårlig i løpet av vinteren og våren – men ingen fler kramper. Så mest trolig kom krampene på grunn av kraftig ørebetennelse og halsbetennelse, samt et snev av lungebetennelse.

IMG_5580

IMG_5594

IMG_5699

Gravemaskiner og store maskiner er tingen!

 

Litt om Em

Store fine Emma-Isabelle! Hun blir jo så stor!

Jeg får et inntrykk av at hun trives på skolen og her i Namsos. Det har vært litt utfordringer, og det har virket som hun har vært ensom. Men nå har hun hatt noen jenter hjemme på besøk på fritiden, og hun har vært ute med jenter på ettermiddagen. Hun har funnet ut at ei fra SFO, som går i andre klassen er naboen vår – så hun er en del der oppe.

Når det kommer til helse til Em, så er det mye å fortelle. Vi har vært hos legen x antall ganger i løpet av vinteren og våren. Først dro vi dit fordi Em plutselig begynte å plages så veldig med elveblest. Fra å kanskje ha det 1 gang per år, som hun har hatt siden hun var lita. Så var det nå nesten hver dag noen små flekker her og der. Så vi dro til legen med det, og der ble det full undersøkelse og en haug med blodprøver. Når vi fikk svar på blodprøvene, vise det stor mengde med serum IgE, som tyder på at det kan være noe allergi. Normalverdiene er under 180, mens Em hadde 522. Så Em har nå begynt på cetirizin allegimedisin, som hun må ta hver dag – og siden da har vi opplevd elveblest èn gang. Vi ble også henvist til hudlege, og vi venter fortsatt på time dit.

Har vært hos legen igjen på vårparten her, fordi Emma-Isabelle hadde ørevondt. Da fikk hun øredråper mot ørebetennelse, som hun skulle gå på i en uke, før vi skulle tilbake til legen. Derfra ble vi henvist til ØNH på sykehuset, fordi Emma-Isabelle har en ruglete trommehinne, som legen aldri hadde vært borti før. Legen måtte få inn en mer erfaren lege for å se, og hun også var helt forundra. Så da ble det ØNH, for å høre hva de sier om dette. Em har nå i ettertid sagt at hun tror hun hører litt dårlig på det øret. På ØNH sa ørelegen at un har litt væske i mellomøret, at den ruglete trommehinnen kommer av en tidligere ørebetennelse, litt rusk (ørevoks) og væsken i mellomøret. Hun fikk beskjed om å blåse ut øret en gang hver dag, fram til vi skal tilbake 22. august. Er det fortsatt væske i mellomøret, og hun fortsatt hører dårligere på det øret, så er det mulig det blir dren igjen. Hørselen var iallefall betydelig dårligere på det øret.

Men foruten dette, så går det bra med Em. Hun er ikke lenger hos pappaen sin annenher helg da, fordi han har flyttet nordover for en periode. Men han var nedover her i mai, og da var Em mye sammen med han. Da lærte hun seg å skate, og er veldig opptatt av dette nå. Hun er jo også veldig glad i pappaen sin store hobby, nemlig fiske. Så de har jo en del felles, og noe å drive med når de treffes.

IMG_5240

Fina mi ♡

Litt om Kristel

Jeg har  fullført første året på sykepleieutdanningen. Fullført alle eksamener – med bestått karakter, fått godkjent alle arbeidskrav. Jeg er kjempefornøyd og stolt av meg selv. Vi begynte såvidt med sykdomslære og medikamentregning før sommerferien, og jeg forstår medikamentregningen greit!

Fullført sykeheimspraksis, med gode tilbakemeldinger.

Jeg trivdes veldig godt i praksis. Jeg – som alltid har sagt at jeg ikke skulle jobbe med eldre – fant det veldig givende å jobbe med eldre. Jeg fikk enormt god skryt av min kommunikasjon med eldre, og det var gode tilbakemeldinger å få. Fikk et godt forhold til mange av pasientene, og noen av de savner jeg. Tilbakemeldingene fra pasientene betydde ekstra mye, det er jo trossalt de som kjenner på kroppen hvordan de blir behandlet. Jeg fikk skryt av mitt gode håndlag og min gode omsorg for dem, og det var godt!

Jeg fikk tatt min første blodprøve, og traff på første forsøk! Det var utrolig stas!!!

Det har også vært tøft å jobbe på sykeheimen, da enkelte ting minnet meg om noe som har foregått i familien min i høst. I september ble søskenbarnet mitt syk, og det var en tøff tid. Men hun kom seg veldig godt, og fikk reise hjem til jul. Dessverre ble hun dårlig igjen, og det ble verre og verre. I april fikk vi høre at det ikke var noe håp igjen, og at de hadde valgt å avslutte livsforlengende behandling, og valgte å bare lindre smerte framover. Dermed kunne det gå fort. Og det gikk fort. Natt til 6. mai døde fineste Hege-Renate på sykeheimen, i en alder av 39 år. Det var utrolig tungt og uvirkelig. Bisettelsen skulle finne sted i Oslo 16. mai, og det at jeg hadde sluttvurdering i praksis den dagen, gjorde at jeg måtte gå noen runder på om jeg skulle forsøke å få dratt eller ikke. I tillegg til dårlig økonomi, så jeg ingen løsning. Men jeg og mamma snakket om det, og for oss var det egentlig ikke noe å diskutere. Vi måtte gjøre det vi kunne for å reise nedover. Så jeg fikk flytta sluttvurderinga to dager fram, vi bestilte flybilletter og hotellrom.
Det ble en utrolig tung tur, men samtidig så godt å være der. Treffe familien, være sammen i sorgen. Det ble en fin bisettelse, og en fin minnestund etterpå. ♡ Savner Hege-Renate, og det er fortsatt uvirkelig at hun er borte.

Kontrastene fra denne dagen og til dagen etterpå ble store. Fra svart kjole på torsdagen – med sorg og tårer, til hvit kjole – med latter, glede og ungene på 17. mai feiring dagen etter.

Uken etter reiste jeg igjen til Oslo. Da var det sammen med Line – svigerinna mi – vi skulle nemlig på konsert med Pink! Det ble ei bra helg, med nydelig vær, hyggelig selskap og en utrolig knallbra konsert!

22. juni var det bryllup i familien, og det var godt å treffe slekta på en glad-dag. Det ble en utrolig fin dag, med en kjempemorsom og flott bryllupsfest.

Nå er vi i Nord-Norge på ferie. Koser oss veldig her oppe. Selv har jeg fått feber i dag, så føler meg ikke helt i form akkurat. Men regner med at det er bedre i morgen. Vi skal være her til mandag/tirsdag, før jeg, mamma og Mo kjører nedover. Em skal være igjen her hos morfar et par dager, før hun skal bli hentet av pappaen sin, og være en ukes tid sammen med han. Så da blir jeg helt barnefri fra 18. – 28. juli omtrent. Og har egentlig ingen spesielle planer.. Men første helgen i august reiser jeg sørover til fineste Ida, på bloggtreff. Tenker å ta en dag ekstra i Larvik til Kristine, vi burde jo strengt talt planlegge 13. september litt – når vi – etter planen – skal reise til Stavanger på Kaizers konsert sammen! Planen er å få med seg så mange konserter med Kaizers som over hode mulig i år. Så har noen billetter liggende nå. HURRA!!

Skulle ønske jeg hadde bedre tid til blogging, for jeg savner det – men sånn er det bare. Men skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere om hvordan det går med oss da. Mange som lurer, så.

Bilde tatt 26.04.13 kl. 18.48

Bilde tatt 28.04.13 kl. 12.57 #2

 

Ja, også har jeg blitt tante. Fine lillesøster har fått sin andre sønn, Emilian. Han ble født 21. mai. Nikolai er stolt storebror. Hurra for dem! ♡ ♡ ♡ ♡

IMG_5759

Etterlengta fridag!

3 skoledager denne uken. Fagdag om aktivitetsdosetten på tirsdag, klassenstime – 2 timer kroppstemperatur – gruppearbeid på onsdag, forflytning av pasient i øvingsavdeling på torsdag. Fri på mandag, fri på fredag. Likevel er jeg mer sliten denne uka, enn jeg har vært på lenge – og denne fri-fredagen var etterlengta! Jeg har ikke tenkt å lese et ord anatomi eller annet i dag. Jeg sitter med pleddet i godstolen og ser serier på macen! Bare koser meg! Og om ikke lenge skal jeg og Mo dra i Oasen med Marianne, Richard og Nikolai.

Tror det er mange grunner til at jeg er sliten.

  • En merkedag nærmer seg, en merkedag jeg gruer meg til hvert år – og har gruet meg til hvert år i 10 år.
  • Det er mørkt og kaldt ute, og tyngre å stå opp om morgenen.
  • Ungene har vanskelig for å legge seg å sove om kvelden, og spesielt Mo kan være slitsom om kveldene nå.
  • Det er mye å holde orden på i huset, rydding, vasking, matlaging, klesvask +++ Og Em som er størst, er ikke akkurat så veldig behjelpelig.
  • Jeg er superstressa for anatomi-eksamen 14. desember, og forsøker å lese på det midt i alt. Og i tillegg skal jeg forberede meg til hver nye forelesning i andre temaer.
  • Basisgruppa mi har fortsatt 3 arbeidskrav som skal skrives og leveres inn – med frist 7. november, 7. desember og 20. desember.
  • Jeg har vært veldig forkjøla og i dårlig form en stund nå.

 

Angående Mo og soving. Jeg kjemper med han i opptil 2 -2,5 time før han sovner. Han som ALLTID har vært så flink å legge seg, jeg har kunnet gå inn å legge han i senga kl. 19:00 og han har vært stille med en gang, sovnet etter kort kort tid – og jeg har kunnet gjøre annet på kveldene. Slik er det ikke lengre. Tror det er mye fordi vi er i en periode hvor det er vanskelig å finne ut hvor mye søvn han trenger i løpet av dagen, og når på dagen det er lurest å la han sove. Den vanlige sove-rutinen i BHG har vært 12-14 ca. Men jeg begynte å lure på om det var for mye, og for sent. Så ba de kutte ned på lengden. Så kom han plutselig til et punkt hvor han bare nekta å sove i BHG, og da var han forsåvidt enklere å legge til kvelden – og vi bestemte oss for å prøve det. Men denne uka har han sovnet omtrent hvor han sto i BHG – så de mente at han trenger å sove en dupp. Så nå er vi over på prosjekt sove tidligere og kortere. Men slitsomt, det er det – så jeg håper han snart finner rytmen sin og at det fungerer greit med soving både i BHG og hjemme.

Men nå får jeg snart besøk her, av søstra mi, svoger og tantehjeret Nikolai – så må få ordna klart litt her og pakke til bading.

Ha en god helg alle lesere! Her skal familien feire at tantehjertet Filip  ble 2 år på tirsdag og at Em blir 9 år om 2 uker!

Tittei, her er jeg!

Himmel altså, det er en hel måned siden jeg sist blogget! Men jeg har gode unnskyldninger da, for det er veldig travle dager og jeg blir veldig sliten. Det er jo en helt ny hverdag for oss. Det er mye lesing og jobbing med pensum for meg, så kveldene går med på det.

Dagene våre ser egentlig slik ut:
Mo våkner og kommer inn til meg 06:30-07:00. Da står vi opp og ordner oss. 08:00 går vi ut døra hjemme, for Em starter skolen 08:30 og jeg starter 09:00 – så vi triller bort til skolen og barnehagen som ligger på samme sted. Derfra bruker jeg kanskje 15-20 minutter ned til skolen min (med mindre jeg tar bussen – ByBassen) – så går fra barnehagen fem på halv 9. Skoledagen min varer som regel til 15:00 – og da henter jeg ungene med det samme. De dagene jeg slutter tidligere blir jeg enten sittende på skolen å lese, eller drar hjem å leser – om sistnevnte så henter jeg ungene i 16-tiden.
Da er det egentlig bare å lage middag nesten med en gang vi har kommet oss hjem, og etter middag er det leking og kosing – så skal jo plutselig Mo legge seg da! Tiden går så fort!
Når han har lagt seg, så rydder jeg litt før jeg setter meg ned – med Macen, lekser, facebook, tv og alt..
Em legger seg til 21, og da sitter jeg å nyter stillheten og bare koser meg. Før jeg finner senga i 22:30 tiden!

På skolen går ting veldig bra. Det er spennende og interessant, og jeg føler meg veldig motivert! Vi jobber en del i gruppe, og jeg og gruppa mi fikk godkjent første arbeidskrav! Vi har også kommet i gang i øvingsavdelingen, og har stelt pasient, redd senger og hatt sårbehandling. Om to uker har vi prøveeksamen, og 14. desember har vi eksamen. Praksis blir det etter jul.

Ellers går det veldig bra med oss. Trives godt i huset, og begynner å komme i orden her. Skal få vist dere noen bilder etterhvert, men den tiden strekker ikke helt til! Også må jeg få bytta gardiner først, for det matcher ikke – og ser egentlig litt teit ut..

Men en liten sniktitt skal dere få:

 

Ungene har funnet seg til rette i barnehage, skole og SFO – og det er så godt å vite. Mo hadde litt startproblemer, om jeg kan kalle det for det. Han brukte ganske lang tid på tilvenningen, han gråt mye når jeg gikk og gråt når jeg kom også – fordi da kunne jeg ikke komme fort nok. Men nå trives han kjempegodt i barnehagen, og det er godt! Em fant seg til rette veldig tidlig, og fikk mange venner – men er litt småbekymra likevel, for her om dagen når jeg spurte hvem hun hadde lekt med, så svarte hun «trivselslederene» – som er 7.ende klassinger, og har en rolle for å få alle til å trives og slik. Er vel litt for å hindre at noen sitter alene og blir utenfor – etter som jeg har forstått. Er bare så redd de i klassen ikke vil leke med henne.. :/ Men bekymrer meg vel uten grunn, tenker jeg. Hun sier jo at hun har fått mange venner, og at hun trives.

Jeg håper jeg får tid å blogge litt ordentlig snart igjen. Men er ikke så lett å rekke over alt man ønsker! Har frihelg til helga, så da skal jeg forsøke å få til et innlegg eller to – mellom lesingen! Har liksom så mye å fortelle også!

Håper alt er bra med dere alle sammen!!

Barnehagegutt!

Tenk at jeg alt har barnehagegutt! Han har blitt så STOR, og jeg lurer noen ganger på hvor babyen min har blitt av. Nå er han en storgutt, som er blitt utrolig flink! OG han har begynt i barnehage!

For litt siden skrev jeg at barnehage plassen var 99% sikker, og det var sikkert nok – som dere ser. Det ordnet seg så fort med barnehageplassen, vi har vært veldig heldige! Jeg sendte inn en søknad når vi var på ferie, og startet med å ringe med en gang vi kom hjem fra ferien. Kort tid etter var alt i boks!

Mats-Oliver fikk tilvenning fra onsdag 15. august, så den dagen var vi med mamma/mormor til byen når hun kjørte på jobb. Em skulle da til pappaen sin og jeg og Mo skulle på tilvenning. Vi møtte opp 09, og var der til klokka var nesten 12. Det gikk veldig kort tid før han var varm i trøya, og prøvde ut leker – samtidig som det var fint å kunne snu seg og se at mamma fortsatt var der. Når vi var ute slo han seg virkelig løs, og tusla rundt å sjekka ut alt. Han er jo veldig glad i å være ute, så det kom ikke som en overraskelse.

Trøtting på vei til sin aller første barnehagedag!
(Mobilbilde, derfor så crappy kvalitet)

Når vi var ferdige i barnehagen, dro vi ned til byen – fordi det var Namsos Martna. Møtte Em og pappaen hennes, da hadde Em akkurat vært å trekt ei tann. Hun har nemlig hatt betennelse i tannkjøttet – og det viste seg at det var helt ned i rota på ei tann. Så den ble trukket! Hun var litt mutt.

Em skulle overnatte til pappaen sin, og jeg og Mo skulle overnatte i Rønningåsen til Kris Even og Line. Der var også Marianne og Richard og Nikolai kommet. Så vi grilla og kosa oss. Ungene badet på plena også. Vi hadde satt opp reiseseng på tv-stua, så det var ikke lett for Mo å få sove. Det ble for lyst og varmt der. Så holdt på i over to timer… Da var det greit at vi ikke skulle i barnehagen før 09.

Dag 2 i barnehagen var en dag med strålende vær, så de gikk ut omtrent med en gang. Og mens de var ute fikk jeg en samtale med styrer i barnehagen. Når jeg kom ut igjen var det ei som gikk å bar på Mo, fordi han plutselig kom på at mamma var borte og hadde blitt lei seg. Men det gikk veldig fort over. Første dagen bytta jeg selv på han, mens andre dagen var det ei av de på avdelinga hans som gjorde det. Og det var også hun som la han ned i vogna og fikk han til å sove. Mens han sov snek jeg meg vekk en tur, og gikk å fikk meg litt lunch. Tenkte å være tilbake før han våknet, men når jeg kom tilbake sto vogna hans tom. Jeg tenkte at da var han sikkert lei seg, men når jeg kom inn satt han i fanget og kosa og leste bok med hun som hadde hovedansvaret for han under innkjøringen. Så det gikk veldig bra! Vi var der fram til 13:00 – og Mo lekte seg godt fram til da.

Hans tredje dag ble på mandag – altså i går, fordi det var planleggingsdag på fredag. Vi dro nedover litt over halv 8, slik at vi fikk litt tid sammen med han i barnehagen, før jeg måtte følge Em på den nye skolen. Han var snar med å gå rett inn og begynne å leke. Mellom 08-09 så har de frokost i barnehagen, og ettersom vi ikke hadde spist før vi dro nedover – fikk han frokost. Like før halv ni sa jeg og Em hadet til han og fikk kos. Og han ga fra seg et lite klynk med det samme vi gikk, men det var det. Flinke gutten min!! ♡

Kl. 14 dro jeg nedover til skolen og hentet Em, for vi skulle innom å se på SFO. Da gikk vi forbi barnehagen, og så da at Mo hadde det greit. Vi kom tilbake til barnehagen en halvtime senere, og da ble han veldig glad for å se oss. Han hadde litt tårer i øynene, men de sa at det hadde gått veldig bra hele dagen – og det tror jeg stemmer.

Han har vært litt klengete siden i går, og jeg har knapt fått gå på do i fred. Så tror dagen i dag i barnehagen kan være litt verre. Vi dro nedover i 08-tiden, og han fikk frokost med en gang vi kom. Ettersom Em klarte seg så bra på skolen i går, så slapp jeg å være med henne – og kunne derfor sitte igjen i barnehagen en stund. Så klokka ble vel over 09 før jeg dro der i fra. Da satt han på gulvet å lekte seg. Gikk veldig greit når jeg sa hadet i dag også, og de vinket ti vinduet når jeg gikk. Men spent på hvordan det gikk etterpå. Tenker han skal være i barnehagen til 15 ca i dag. Em skal over på SFO etter skoleslutt 13:15 – og jeg har noen ærend i byen. Låner bilen til mamma, og skal hente henne på jobb 15. Så blir hun med å henter ungene, slik at hun får se hvor det er – og slik at de i barnehagen ser hvem som er mormor – ettersom det kan være hun som må hente ungene noen ganger.

Tror storgutten min kommer til å få det fint i barnehagen, etterhvert. Litt tøft i starten så klart, når mamma plutselig er borte hele dagen. Men det er jo bare en overgang…

ALT ordner seg for snille piker!

Den siste uken har vært stressende, travel og «surreal» (Fant ikke det norske ordet i hodet mitt akkurat nå:p) … Forrige innlegg ble skrevet onsdag, og siden da har jeg vært i utallige telefonsamtaler – og ting begynner virkelig å falle på plass. Om man tar utgangspunkt i listen på forrige innlegget, så er her en liste over hva som er ordnet og i boks!

 

  • Skolen til Em!! Snakket med rektor på nye skolen igjen i dag, og han ønsket oss hjertelig velkommen! Han fikk den informasjonen han trengte, og jeg fikk litt informasjon – resten sendes på mail i løpet av uka. Og vi får komme på besøk når de har planleggingsdag, for å hilse på kontaktlærer. Spennende!!
    Snakket også med rektor på Statland Skole, for å gi beskjed om at hun slutter her. Og snakket med kommunen her, slik at de sender overflyttingpapirer. Så alt det er i boks, og det er godt!
  • Når det kommer til SFO, så spurte rektoren om dette – men det er slik at man må sende inn en søknad. Så den har jeg sendt i dag. Kommer til å forsøke å ringe kommunen neste uke, for å høre om de har fått den og hva de tenker – med mindre de kontakter meg først.
  • Barnehageplass til Mo er 99% sikker! Styrer i barnehagen var veldig optimistisk, og i praksis skal hun ha plass til Mo – ettersom de har en som ikke tar i bruk plassen sin før 1. januar, og de har en annen som slutter 1. januar. Så det skal gå opp i opp, hun måtte bare lufte det til kommunen. Så hun skulle la høre fra seg i løpet av denne uken. Men jeg tror nok jeg kan si at den er i boks! SPENNENDE!
  • Fredag snakket jeg med kommunen her, og sa opp plassene her. Men de jeg skulle snakke med var selvfølgelig ikke til stede, alle var på ferie. Men oppsigelse til barnehagen og kulturskolen måtte sendes i posten – så det gjorde jeg i dag.
  • Søknadene har ikke blitt sendt enda, men det er fordi det er en del som mangler på dem enda.. Men å varsle nav om at Mo begynner i BHG må jeg gjøre snart, så tenker jeg forsøker å huske det i morgen.

Når det kommer til leiligheten så fikk jeg vite på torsdag at jeg fikk den! Og på lørdag var jeg og Emma-Isabelle å skrev under kontrakten. Samtidig benyttet vi sjansen til å handle inn litt til skolestart. Leiligheten er trolig ikke ferdig til skolestart, så fram til 1.september får jeg og ungene låne soverommet til Sarah – kjempesnilt!! Så takknemlig for hjelpen familien tilbyr! Både med midlertidig husvære og flytting.

Så nå har vi starter litt pakking, men vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Mangler også pappesker, så vanskelig å komme helt i gang. Men fått pakket ned 3 esker nå da, så er kommet i gang.

Så det meste har nå falt på plass, og det føles BRA!

Så mye å ordne!

Som dere vet, så begynner jeg på HiNT 22. august – og i den forbindelse blir det nok flytting til Namsos for meg og ungene. Og flytting med barn er ikke bare bare (it’s not only only, but but..) :p

Har satt opp ei lita liste over ting jeg må huske, men er ikke sikker på om jeg har husket alt. Om noen har noen forslag, eller ser noe jeg har glemt, så si i fra!

  • Ringe rektor på skole i Namsos. Dette gjorde jeg i dag, og han er tilbake på jobb mandag, så det var fint om jeg ringte tilbake da. Plass var ikke noe problem, så kun ringe tilbake for mer informasjon – og da vet jeg også mer om bosituasjon for oss (forhåpentligvis)
  • Ringe SFO – da Em trenger det, vil jeg tro.
  • Ringe barnehage i Namsos. Dette gjorde jeg også i dag. Hadde lagt inn søknad for en liten uke siden, så hun jeg ringte til visste om meg. Hun hadde også ferie nå, men skulle innom jobben i morgen – og da kunne hun se om hun hadde plass til oss. Så jeg må ringe tilbake på fredag.
  • Ringe Namdalseid kommune og si opp skoleplass + kulturskolen og barnehageplass. Mo begynner egentlig her 6. august.
  • Varsle NAV om at Mo begynner i barnehage, slik at kontantstøtta stopper.
  • Søke utdanningsstønad.
  • Søke tilskudd til flytting.
  • Søke stønad til barnetilsyn.
  • Søke bostøtte.
  • Melde flytting.

Noe annet jeg har glemt?

Har i dag også snakket med Servicekontoret på HiNT, fordi jeg ikke hadde mottatt noe studienummer – men viste seg at ingen hadde mottatt dette enda.

I går var jeg i Namsos å så på leilighet. Den jeg så på var uaktuell for meg, av personlige årsaker – men han jeg var hos hadde en annen også, som jeg fikk se på. Den var egentlig lovt bort til ei annen jente, men han skulle høre litt – så jeg får beskjed i dag! Jeg HÅPER HÅPER HÅPER vi får den, for den hadde vært perfekt for oss. Ligger ikke så alt for langt unna Kris Even og Line og ungene. Ligger en kort gåtur fra bussholdeplass, kort vei til skolen for Em og forhåpentligvis kort vei til barnehage for Mo (ligger ved skolen). Så kryss fingrene for oss!!

Hva trenger man til barnehagestart?

Det er jo nå 6 år siden Em begynte i barnehagen, så jeg føler meg som en ny barnehagemamma nå når Mats-Oliver skal begynne i barnehagen. Så jeg føler jeg trenger tips og råd fra andre småbarnsforeldre!

Så jeg vil vite

  • Hva er viktig å handle inn til barnehage start?
  • Hvilke klær trenger man?
  • Klesmerker som er bedre enn andre?
  • Sko?
  • Annet?

Håper så mange som mulig vil hjelpe meg å sette opp en liste over hva som er lurt å tenke på ved barnehagestart.

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket