EMMA-ISABELLE

Jeg har vært mamma i 10 år!

For 10 år siden var jeg 20 år gammel, og ganske nybakt mamma – for aller første gang! Emma-Isabelle er nå 10 år og 5 dager! Dagen hennes ble – for min del – feiret med storm på natten, og seinvakt på kvelden. Litt trist i grunn, men tror hun hadde en fin bursdag hos pappaen sin også. Jeg var innom der før seinvakta, leverte gave og klemma og kosa litt på henne!

Hele arbeidshelga har jeg mimra litt. Det hører jo med når ungene har fødselsdag. Jeg ble jo satt i gang 2 uker før termin med Em, pga svangerskapsforgiftning. En litt dramatisk avslutning på svangerskapet, men likevel en utrolig fin fødsel – som gjorde avslutningen på svangerskapet veldig fin. Og ut av det kom jo verdens fineste lille jente, med store vakre øyne og mørkt hår. Hun var jo fullkommen! ♡ Og det er hun fortsatt. Med det lange gullhåret sitt,  de store blå øynene og de søte fregnene! Åh, som jeg elsker de fregnene!

165438_10152717703155654_438325567_n

Hun er jo hjertet mitt. Hun har alltid vært hjertet mitt. Helt fra hun ble født, har hun fått høre at hun er hjertet mitt. Og alltid skal hun få vite at hun er det!

Nå er hun 10 år gammel. Blitt femteklassing. Ungdomstiden begynner snart. Hun utvikler seg mot å bli en liten dame. Mens jeg gjerne ville beholdt henne som en liten jente leeeenge enda!

Var på foreldresamtale på skolen for ikke lenge siden. Hun ligger godt over gjennomsnittet på alle nasjonale prøver. Hun er veldig skoleflink. Og det er veldig godt å høre at hun klarer seg godt på skolen. Virker også som hun trives mye bedre nå!

På mandag feiret vi bursdagen hennes, og hele klassen var invitert. Ikke alle fikk til å komme, men de som var der bråka mer enn nok – og det hørtes ut som det var mindt 50 unger der, og ikke 14-15 som e faktisk var! Men Em kosa seg, og det er det viktigste! Fikk mange gaver, og mye penger!

Synes det er helt utrolig rart at jeg nå har vært mamma i 10 år! Tiden gå så alt for fort. Synes det var i går hun ble født jeg. Må vel snart begynne å tenke på konfirmasjon ;P

♡ Hipp hurra for fine 10åringen min! ♡

Julegaveønsker!

Mats-Oliver:

- BRIO togbane og tog
- Togbord
- Klær str. 98/104 (Superundertøy/ullundertøy, strømpebukser, myke bukser, gensere)
- Veldig glad i biler, store biler, gravemaskiner, traktorer, maskiner osv.
- Akebrett/rattkjelke
- Ski
- Lego duplo togsett

Emma-Isabelle:

- Nintendo 3DS XL
- Nintendo Wii U + Supermario 3D world
- Nintendo Wii Mini (Rød)
- Gardiner til soverommet
- Ordentlig tursekk
- Rapunzel dukke (stor, my first disney princess)
- Furby
- Lego friends
- Teksta, robothund
- Liker Monster High (Filmer, dukker)
- Monster high rulleskøyter
- Outer egde, summit surfer
- Xtra safe, sparebøsse (safe med kodelås)
- Spill – Ratattack
- Spill Ubongo 3D
- Symaskin for barn (Har på Brio og Ringo iallefall)
- Hvis klær – størrelse 146/152

 

Kristel:

- Rosendahl Grand Cru SOFT
-> Dyp tallerken
-> Glasskål
-> Hot drink kopper
-> kaffeglass
-> kakefat + 4 skåler
-> karaffel
-> krus
-> kaffekopper + tefat

- Gavekort princess/kid
- Stor teflon duk til spisebord
- Vitrineskap i hvitt
- Ski
- Kontorstol
- Leselampe
- Sentrumsgavekort/ditt gavekort
- Kaizers Orchestra Viva la Vega DVD
- Kaizers Orchestra Live from the Norwegian Opera House DVD
- Dockingstasjon til iPhone 5

Travle dager!

Da har skolen begynt igjen, og vi opplever travle dager!

Mats-Oliver begynte barnehagen igjen første uken i august. Da var det rett inn til ny avdeling og nye voksne. Så vi måtte jo gjennom en ny innkjøring. En dag var det så ille å gå fra han, at jeg gråt i bilen på vei hjem. Fordi jeg hørte hvor sint og lei seg han var i gråtingen sin! Det var kjempefælt! Men det var den verste dagen, og etter den dagen ble det gradvis bedre. En stund ble han veldig avhengig av smokken, og hun ene av de ansatte kommenterte dette – men sa at de ikke ville ta fra han tryggheten hans heller. Jeg ble litt bekymra, fordi vi holder på å venne han av å ha smokken på dagtid. Men forhørte meg litt med andre, fikk litt erfaringer, tips og råd – og bestemte meg for at det var viktig for han å ha tryggheten sin, og at vi heller fikk ta kampen senere. Men nå har han helt naturlig, selv valgt å legge vekk smokken. Han er flink å legger dne fra seg hjemme før vi drar, eller han legger den fra seg i BHG. Det hender seg at han har den når jeg henter han, men da er det fordi han er sliten og lei. Så det var i grunn ingenting å bekymre seg for! Men jeg er jo som mammaer flest, som bekymrer seg for alt mulig rart.

En annen ting jeg har vært bekymret for, har vært språket hans. Han har ikke noe særlig ordforråd, og selv om han snakker MYE – så er det lite vi forstår. Han lager også merkelige lyder for ord, som er «ord» som bare vi nærmeste da skjønner – fordi vi har lært oss språket hans. Derfor skal vi på oppfølgningstime etter 2årskontrollen, en språkkontroll. Mye fordi han ikke sa et ord når vi var på kontrollen også, så helsesøster fikk ikke hørt han. Vi skal dit 4. sept. Nå har riktig nok språket hans forbedra seg mye den siste tiden. Han gjentar mer av ordene jeg forsøker å lære han, og han begynner å bli flink. Så kanskje trenger jeg ikke være så bekymret for språket heller.

Her kan dere se noe av ordene han kan og ikke kan: VINE – Mo snakker

«Gravemaskin – traktor – toget – fly»

Emma-Isabelle derimot begynte på skolen 19. august. Og allerede på tirsdagen hadde hun sykkelprøve. Den besto hun med glans, så nå får hun sykle alene til skolen. For å bestå testen, måtte hun ha seg ny sykkel. Den gamle var gammel og dårlig. Bremsene fungerte ikke ordentlig, kjea hoppa av stadigvekk og satte seg fast, bakskjermen bare ramla av en dag +++ Så hun fikk seg ny sykkel, som jeg og pappaen kjøpte sammen. (Iallefall etter avtalen, men jeg har betalt alt til nå da! Men får igjen penger fra han snart).
Virker som hun har hatt en god start på skolen.

IMG_6716

Forrige helg hadde vi jentene hotellhelg i Trondheim. Mo var hos pappaen sin, men etterom Em sin pappa fortsatt er i Nord-Norge var hun med meg og mamma til Trondheim. Det Em ikke visste, var at vi skulle på Kaizers konsert på lørdagen. Det ble en LANG dag, med MYE venting. Vi var uten for Borggården kanskje i halv 5 tiden, da var det allerede en del folk – enda det ikke var innslipp før 19:00. Så vi venta der i 2,5 time ca. Fyltes opp med folk ganske fort egentlig. Vi var heldige da, for vi kom fremst – litt på siden. Så ble det mer venting. Kaizers skulle ikke på før 21:30. Mellom 21-21:30, fikk vi beskjed om at Kaizers ikke kom på før 22:00. Em ble kjempesliten og utålmodig. Mens jeg og mamma syntes at oppvarmingsbandet faktisk var ganske gode (Peevish Penfriend fra Trondheim). Når Kaizers endelig kom på scenen, var det ei som sang med og virka veldig stolt og fornøyd! Hun har jo arvet de sterke følelsene for Kaizers! ♡
Etterhvert ble hun dessverre veldig sliten og trøtt – det ble jo seint. Så hun satte seg ned på bakken, foran beina mine. Vakta ble bekymret for henne, så hun ble løfta over gjerdet, og fikk sitte foran gjerdet – helt framme ved scenen. Så hun hadde det ganske greit på slutten av konserten, og jeg tror det ble en opplevelse for livet!
Selv synes jeg det var en kjempekonsert!! Og på slutten ble det veldig emosjonelt for min del, og under Drøm videre Violeta, begynte tårene å trille – og det fortsatte ut konserten (2 låter). Utrolig trist å tenke på at jeg aldri får oppleve å stå fremst på en Kaizers-konsert igjen. De legger opp om 2 uker, da er det slutt. Skal selvfølgelig ned til Stavanger på nest siste konsert (var det vi fikk billetter til, da siste konserten ble utsolgt på 8 minutter – eller hva det var). Men da har vi sitteplasser. Kjipt! Men gleder meg noe SYKT!! Selv om det er forferdelig trist å tenke på at det er slutt etter den konserten. :’(

IMG_6826 IMG_6828

IMG_6827

IMG_6829

♡ ♡ ♡ ♡ ♡ ♡

Ellers har Emma-Isabelle vært på kontroll hos ørelegen igjen, og hun ble friskmeldt!! Trenger ingen sneller igjen, og ørene ser OK ut. Men om hun blir plaget i vinter, så fikk jeg beskjed om å ringe direkte til ØNH på sykehuset – trenger ikke gå innom fastlegen, og det var greit å vite!

Selv begynte også jeg på skolen 19. august. Og det rett i gang med tunge tema om psykisk helse. Uka som var nå, så startet vi med depresjon og schizofreni, fortsatte med bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, demens og delirium, alkohol og rus, psyko-farmakologi, og avsluttet uken med selvskading og selvmord. Skrev i en gruppe jeg er med i på facebook, at jeg startet uka med depresjon og skulle avslutte den med selvmord – de så morsomheten i det, da de kjenner til galgenhumor! ;)
Jeg ble forresten skuffet over undervisningen om selvskading. Foreleser hadde satt av 5 minutter til temaet, fordi «det er noe dere som sykepleiere ikke kommer til å komme noe særlig borti» – fordi «selvskadere får poliklinisk behandling» og «det er fåtallet som skader seg så alvorlig at de trenger behandling på sykehus». Jeg kan vel helt ærlig si at mer eller mindre samtlige av de jeg kjenner som har vært/er selvskadere, har en eller fler ganger måttet oppsøke legevakt pga selvskading. Og de første de møter der er sykepleiere – hvor også ganske mange jeg vet om, blir møtt med veldig lite respekt og forståelse. Det er også mange selvskadere som har vært innlagt, en eller fler ganger. Og det er sykepleiere som arbeider på psykiatrisk avdeling også.
Faktum er at selvskading er veldig utbredt, det er så mange som driver med det eller har drevet med det. Både ungdom og voksne. Man kan finne dem overalt, og som sykepleier kommer vi garantert til å komme borti dem. Og da er det KJEMPEVIKTIG med nok kunnskap om temaet. Selv om dette med selvskading er noe man lærer best ved erfaringer i praksis, så trenger man å ha noe teori inn på forhånd – og det følte jeg ikke vi fikk på skolen på fredag. Dessverre! Selv er jeg heldig som har MYE kunnskap om temaet, både egne erfaringer og via gode venner og bekjente.

Men det er uansett godt å være tilbake på skolen igjen. Selv om det betyr travle dager. Mye spennende dette året, så gleder meg!

De to siste torsdagene har ungene deltatt på sykkelløp, og nå sist fikk de medalje og premie. Det var stor stas. Min lille Mats-Oliver ble omtalt som den som hadde syklet lengst forrige torsdag, da han løp rundt med balansesykkelen sin hele tiden! Han ble også omtalt som den som hadde vært innom alle sølepyttene! Nå på torsdag ble han også omtalt som den som syklet mest, men nå  var han mer rolig enn sist. Han var sliten tror jeg. Superstolt av ungene! Er også stolt over meg selv, som ikke lot meg trigge – av noe som tidligere hadde vært en veldig triggende situasjon. Begynner vel å bli «vant» med å se mennesker jeg ikke takler å se, og begynner å takle det bedre og bedre. Livet mitt skal ikke stoppes pga én person! At ungene mine får delta på sykkelløp, er mye viktigere! ♡ Ungene foran alt!

Ellers har vi det kjempebra! Stortrives i huset, og koser oss sammen! ♡ ♡ ♡ ♡

Sommerferie på vakre Laukøya

Vil dele bildene fra sommerferien vår på Laukøya! Mange er også delt på Instagram fra før, så de som følger meg der har sett noen av bildene tidligere. (@frkangell)

Vi kjørte oppover fredag 5. juli, og var der da midt på dagen på lørdagen. Da var vi først innom Skjervøy å handla sammen med pappa, før vi tok fergen over til øya!

IMG_6106

Der var det stor stas for Mo å oppdage at morfar (eller «Far» som han kalte han) – hadde en traktor med gravemaskin stående i hagen!!   IMG_6103

Dette er utsikten fra soverommet. Finnes ikke deiligere på jord, enn å sovne til lyden av bølgeskvulp, måker, sauer og den friske luften!!     IMG_6150

Vi hadde brukbart vær, og gikk en del turer. Her har vi fotografert en sommerfugl!

IMG_6148

Fineste Emma-Isabelle!

IMG_6149

Ikke «Elg i solnedgang» – men to flotte barn i solskinn!

IMG_6139

IMG_6140

Liker å ta bilder av ting og tang! Her en blomst og en palle som lå ute i naturen. IMG_6147

På øya er det meningen man skal slappe av og kose seg sammen. Så da er spill en naturlig del av oppholdet. Ute er det Boccia, pilkasting osv, mens innendørs er det yatzy, kort, labyrint og andre brettspill! Mo forsto ikke helt reglene ved boccia, var mest gøy å hente alle ballene, og passe på at han hadde de blå, Em de røde, mormor de grønne og mamma de gule..

IMG_6141

Tur i fjæra er obligatorisk, og vi kan gå der fler ganger om dagen og lenge om gangen! Så mye spennende å se og finne. Her er et bilde av den gamle robåten vår og naustet!

IMG_6146

Emma-Isabelle har funnet en stein med hjerteform! IMG_6145

IMG_6142 IMG_6143

Mye spennende å ta bilde av i fjæra også! I tillegg til dette fant vi mange kråkeboller, og de fleste var hele! Mo fant også en haug med fjær, så det så ut som han hadde med seg en hel fugl når vi kom tilbake.

IMG_6227

Her er vi på den faste plassen i fjæra, hvor det er standar å ta bilde. Her har mamma og pappa tatt bilder av oss de sommerene vi var nordafor da vi var små, og jeg har tatt bilde av Em der hvert år hun har vært med, og nå også Mo de 3 årene han har vært der! Koselig med slike tradisjoner!

 

IMG_6155

Så ble Mats-Oliver febersyk! Varte heldigvis ikke så lenge! Men etter et par dager ble jeg febersyk, endte opp med at jeg lå en hel dag i senga omtrent, og hangla siden da. Ble feberfri, men så kom den snikende igjen. Var ikke i noen særlig form.

DSC_0016_2

Spennende med traktor altså!! (Og bittelitt skummelt å sitte på hjulet!)

IMG_6226

Så en kveld var jeg, ungene og morfar å fiska på brygga. Fikk kjempemasse småsei (over 10 stykker) – og det var kjempegøy for ungene! Em ville ikke gi seg en gang! Mens Mo syntes det var litt vanskelig å sveive inn. Men sveiva inn en fisk faktisk!! Em var ute kvelden etter også, men da sammen med to tyske turister. Tøffa altså! Da hadde de hjulpet henne å ta de av å kaste de ut igjen – catch and release!

 

IMG_6248 IMG_6249IMG_6251

Søndag 14. juli – dagen før hjemreise – fikk vi kjempeflott vær, så da gikk vi oss en tur etter middagen, alle sammen! Hadde med bæremeisen til Mo, i tilfelle han ble sliten – da vi ikke visste helt hvor langt vi skulle gå. Han syntes det var gøy med bæremeis, så ville lik så gjerne starte å sitte i den! Men så var det mye spennende på bakken også, så han satt ikke så lenge i den. Været var kjempefint, men det var ikke så veldig varmt likevel. Men jakken ble kasta etterhvert, for det ble jo varmt å gå.

IMG_6281

Siste kvelden var vi så heldige å få med oss midnattsola også! Vi hadde venta hele ferien på den, og siste dagen viste den seg for oss. Jeg, mamma og Em kjørte utover for å få best utsikt – og det var kjempevakkert! Da vi kom hjem drakk vi rødvin og bare koste oss.

IMG_6273

Etter en stund begynte det å småregne litt , og det ble magisk ute!

IMG_6279

Og regnbuen kom fram på Arnøya! Her var vel klokka rundt 02-03 på natten. Helt fantastisk!

Det som ikke var like fantastisk, var at jeg og mamma prøvde å tømme siste rest i 3litringen med vin. Vi måtte la en liten skvett ligge igjen, fordi vi begynte å bli småfulle og det var blitt seint. Vi skulle jo trossalt starte på hjemreisen dagen etter.

En hjemreise som ble slitsomt, når man hadde sovet lite natten før og hadde vært på rødvins»fylla»…  Men det gikk da greit!

IMG_6282

Og selvfølgelig var det SÅÅÅÅ fint vær dagen vi reiste hjem, og det var rett og slett trist å reise fra øya i det fine været!
Og til sist, litt værrapport – det er jo så inne i disse dager! Instaweather! xD

IMG_6074 IMG_6077 IMG_6079 IMG_6097 IMG_6129 IMG_6165 IMG_6214 IMG_6239

Long time, no see

4 måneder siden forrige innlegg – det er en skam! Men jeg har gode grunner da, føler jeg selv. Fordi det har vært ganske travelt i det siste. Både med ungene, skolen, hjemmet og alt annet. Men føler en oppdatering er på sin plass, jeg har mye å fortelle om!

 

Litt om Mo

- Han har nå blitt 2,5 år, og er blitt så stor og flink. Men han er også en veldig aktiv og ikke minst RAMPETE gutt. Så det er mye å følge med på, og må bruke mye tid sammen med han.

Han har sluttet å sove på dagtid nå, men noen dager trenger han en dupp og da får han sove max 30 minutter. På natten er han blitt kjempeflink, og det er lenge mellom de kveldene hvor det er vanskelig å legge han. Og han sover ofte til mellom 07-08. Kjempedeilig!

Vi er inne i en periode hvor jeg merker at grensesetting og det å være konsekvent er vanskelig. Han kan bli ekstremt trassig, og er bestemt og sta. Han er også litt «fandenivoldsk» noen ganger, med et lurt smil når han vet at mamma blir sint. Så det er utfordringer noen ganger ja. Men vi har funnet ut begge to at det er veldig koselig å roe ned med ei bok eller en sang når det står på som verst. Av bøker er det da pekebøker med store bilder med mye små detaljer som er spennende. Vi ser på bildene og snakker om hva vi ser.

Jeg har vært litt bekymret for språket hans. Han snakker mye, men det er ikke mye som er forståelig. Og av det som er forståelig, så er det vel omtrent bare jeg som forstår det – fordi jeg har lært meg lydene hans. Men det kommer mer og mer, og han er jo ikke mer enn 2,5 år. Det er jo så individuelt. Men pga noen av lydene hans, så var jeg litt bekymret. Men etter en foreldresamtale i barnehagen, så er jeg ikke lenger like bekymret. Ped.leder på avdelinga til Mo sier at jeg trenger ikke være bekymret enda, og de har god oppfølging på dette med språk i barnehagen. Det jeg gjør «feil» da, er at jeg sammenligner han en del med Filip – søskenbarnet som er 2,5 mnd eldre. Han snakker som en foss, og har lange setninger og en helt utrolig god forståelse av det meste. Jeg er så imponert over den gutten… Men Mo er Mo, og han er litt seinere når det kommer til språket. Sånn er det bare!

Ellers driver vi med litt pottetrening, og tenker å bruke sommeren på å øve på å gå på do. Noen vil kanskje mene det er tidlig, men jeg er veldig for tidlig avvenning av bleien, og noe av det «verste» jeg ser er store unger som bruker bleie – fordi foreldrene er for late til å bruke tiden på å venne av bleien. Noen er seinere enn andre her også, helt klart – men det er også litt hva foreldrene gjør det til ;)

Mo er hos pappaen sin annenhver helg, og det fungerer kjempegodt. Han skal også være hos han 1,5 uke i sommerferien, som vi har planlagt. Eneste minuset med pappahelgene, er at han blir litt forstyrret de første dagene når han kommer hjem. Han kan være vanskelig å legge om kvelden, han virker mer aggressiv mot meg, samtidig som han er mer klengete på meg – hvor jeg ikke en gang får gå på do uten at han MÅ være med.

Når det kommer til denne med helsa til Mo. Så har vi ikke sett noe mer til kramper, og vi har observert han i forhold til muligheten for at det kan være epilepsi – men ikke sett noe som tyder på det. Jeg er veldig overbeskyttende når det kommer til sykdom, og blir veldig bekymret når han begynner å få høy feber. Men det har gått bra til nå, han har vært litt dårlig i løpet av vinteren og våren – men ingen fler kramper. Så mest trolig kom krampene på grunn av kraftig ørebetennelse og halsbetennelse, samt et snev av lungebetennelse.

IMG_5580

IMG_5594

IMG_5699

Gravemaskiner og store maskiner er tingen!

 

Litt om Em

Store fine Emma-Isabelle! Hun blir jo så stor!

Jeg får et inntrykk av at hun trives på skolen og her i Namsos. Det har vært litt utfordringer, og det har virket som hun har vært ensom. Men nå har hun hatt noen jenter hjemme på besøk på fritiden, og hun har vært ute med jenter på ettermiddagen. Hun har funnet ut at ei fra SFO, som går i andre klassen er naboen vår – så hun er en del der oppe.

Når det kommer til helse til Em, så er det mye å fortelle. Vi har vært hos legen x antall ganger i løpet av vinteren og våren. Først dro vi dit fordi Em plutselig begynte å plages så veldig med elveblest. Fra å kanskje ha det 1 gang per år, som hun har hatt siden hun var lita. Så var det nå nesten hver dag noen små flekker her og der. Så vi dro til legen med det, og der ble det full undersøkelse og en haug med blodprøver. Når vi fikk svar på blodprøvene, vise det stor mengde med serum IgE, som tyder på at det kan være noe allergi. Normalverdiene er under 180, mens Em hadde 522. Så Em har nå begynt på cetirizin allegimedisin, som hun må ta hver dag – og siden da har vi opplevd elveblest èn gang. Vi ble også henvist til hudlege, og vi venter fortsatt på time dit.

Har vært hos legen igjen på vårparten her, fordi Emma-Isabelle hadde ørevondt. Da fikk hun øredråper mot ørebetennelse, som hun skulle gå på i en uke, før vi skulle tilbake til legen. Derfra ble vi henvist til ØNH på sykehuset, fordi Emma-Isabelle har en ruglete trommehinne, som legen aldri hadde vært borti før. Legen måtte få inn en mer erfaren lege for å se, og hun også var helt forundra. Så da ble det ØNH, for å høre hva de sier om dette. Em har nå i ettertid sagt at hun tror hun hører litt dårlig på det øret. På ØNH sa ørelegen at un har litt væske i mellomøret, at den ruglete trommehinnen kommer av en tidligere ørebetennelse, litt rusk (ørevoks) og væsken i mellomøret. Hun fikk beskjed om å blåse ut øret en gang hver dag, fram til vi skal tilbake 22. august. Er det fortsatt væske i mellomøret, og hun fortsatt hører dårligere på det øret, så er det mulig det blir dren igjen. Hørselen var iallefall betydelig dårligere på det øret.

Men foruten dette, så går det bra med Em. Hun er ikke lenger hos pappaen sin annenher helg da, fordi han har flyttet nordover for en periode. Men han var nedover her i mai, og da var Em mye sammen med han. Da lærte hun seg å skate, og er veldig opptatt av dette nå. Hun er jo også veldig glad i pappaen sin store hobby, nemlig fiske. Så de har jo en del felles, og noe å drive med når de treffes.

IMG_5240

Fina mi ♡

Litt om Kristel

Jeg har  fullført første året på sykepleieutdanningen. Fullført alle eksamener – med bestått karakter, fått godkjent alle arbeidskrav. Jeg er kjempefornøyd og stolt av meg selv. Vi begynte såvidt med sykdomslære og medikamentregning før sommerferien, og jeg forstår medikamentregningen greit!

Fullført sykeheimspraksis, med gode tilbakemeldinger.

Jeg trivdes veldig godt i praksis. Jeg – som alltid har sagt at jeg ikke skulle jobbe med eldre – fant det veldig givende å jobbe med eldre. Jeg fikk enormt god skryt av min kommunikasjon med eldre, og det var gode tilbakemeldinger å få. Fikk et godt forhold til mange av pasientene, og noen av de savner jeg. Tilbakemeldingene fra pasientene betydde ekstra mye, det er jo trossalt de som kjenner på kroppen hvordan de blir behandlet. Jeg fikk skryt av mitt gode håndlag og min gode omsorg for dem, og det var godt!

Jeg fikk tatt min første blodprøve, og traff på første forsøk! Det var utrolig stas!!!

Det har også vært tøft å jobbe på sykeheimen, da enkelte ting minnet meg om noe som har foregått i familien min i høst. I september ble søskenbarnet mitt syk, og det var en tøff tid. Men hun kom seg veldig godt, og fikk reise hjem til jul. Dessverre ble hun dårlig igjen, og det ble verre og verre. I april fikk vi høre at det ikke var noe håp igjen, og at de hadde valgt å avslutte livsforlengende behandling, og valgte å bare lindre smerte framover. Dermed kunne det gå fort. Og det gikk fort. Natt til 6. mai døde fineste Hege-Renate på sykeheimen, i en alder av 39 år. Det var utrolig tungt og uvirkelig. Bisettelsen skulle finne sted i Oslo 16. mai, og det at jeg hadde sluttvurdering i praksis den dagen, gjorde at jeg måtte gå noen runder på om jeg skulle forsøke å få dratt eller ikke. I tillegg til dårlig økonomi, så jeg ingen løsning. Men jeg og mamma snakket om det, og for oss var det egentlig ikke noe å diskutere. Vi måtte gjøre det vi kunne for å reise nedover. Så jeg fikk flytta sluttvurderinga to dager fram, vi bestilte flybilletter og hotellrom.
Det ble en utrolig tung tur, men samtidig så godt å være der. Treffe familien, være sammen i sorgen. Det ble en fin bisettelse, og en fin minnestund etterpå. ♡ Savner Hege-Renate, og det er fortsatt uvirkelig at hun er borte.

Kontrastene fra denne dagen og til dagen etterpå ble store. Fra svart kjole på torsdagen – med sorg og tårer, til hvit kjole – med latter, glede og ungene på 17. mai feiring dagen etter.

Uken etter reiste jeg igjen til Oslo. Da var det sammen med Line – svigerinna mi – vi skulle nemlig på konsert med Pink! Det ble ei bra helg, med nydelig vær, hyggelig selskap og en utrolig knallbra konsert!

22. juni var det bryllup i familien, og det var godt å treffe slekta på en glad-dag. Det ble en utrolig fin dag, med en kjempemorsom og flott bryllupsfest.

Nå er vi i Nord-Norge på ferie. Koser oss veldig her oppe. Selv har jeg fått feber i dag, så føler meg ikke helt i form akkurat. Men regner med at det er bedre i morgen. Vi skal være her til mandag/tirsdag, før jeg, mamma og Mo kjører nedover. Em skal være igjen her hos morfar et par dager, før hun skal bli hentet av pappaen sin, og være en ukes tid sammen med han. Så da blir jeg helt barnefri fra 18. – 28. juli omtrent. Og har egentlig ingen spesielle planer.. Men første helgen i august reiser jeg sørover til fineste Ida, på bloggtreff. Tenker å ta en dag ekstra i Larvik til Kristine, vi burde jo strengt talt planlegge 13. september litt – når vi – etter planen – skal reise til Stavanger på Kaizers konsert sammen! Planen er å få med seg så mange konserter med Kaizers som over hode mulig i år. Så har noen billetter liggende nå. HURRA!!

Skulle ønske jeg hadde bedre tid til blogging, for jeg savner det – men sånn er det bare. Men skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere om hvordan det går med oss da. Mange som lurer, så.

Bilde tatt 26.04.13 kl. 18.48

Bilde tatt 28.04.13 kl. 12.57 #2

 

Ja, også har jeg blitt tante. Fine lillesøster har fått sin andre sønn, Emilian. Han ble født 21. mai. Nikolai er stolt storebror. Hurra for dem! ♡ ♡ ♡ ♡

IMG_5759

Gi en ballong!

På lørdag er det 9årsdag her i hus, og Em ønsker seg MANGE ballonger i Namdalsavisa! (Se HER) Håper MANGE vil være med å gi ballong, da blir hun glad!!

Ellers er jeg litt trist for at hun er til pappaen sin til helga. Jeg har HVERT år tatt bilde av henne på slaget 00:53 – da hun ble født. Nå i år får jeg ikke gjort det. Men pappaen hennes har lovet å gjøre det!

Feiringen med venner blir på torsdag, og jeg håper det blir en suksess. Hun er jo ny her, så føler denne feiringen blir litt viktig. Vi har valgt å holde den i Oasen (svømmehallen her i Namsos), slik som en del av hennes klassevenner alt har gjort. Da kan vi faktisk invitere hele klassen – eller alle jentene i klassen som vi valgte da.

Familiefeiringa ble gjort første helga i november, da feiret vi Em og Filip samtidig. Så blir det vel en liten feiring med pappaen sin familie til helga nå.

TENK at jenta mi er 9 år alt!

Og en litt vittig sak. Når man møter folk på føden, havner på samme rom, men reiser hvert til sitt etter et par dager – så tenker man at det er mennesker man kanskje aldri ser igjen. På mandag møtte jeg hun ene jeg lå på rom med på føden for 9 år siden. Hun syntes det var noe kjent med meg, og jeg syntes det var noe kjent med henne – men vi klarte ikke helt å finne ut av det. På kvelden satt jeg å tenkte på det, og ble mer og mer sikker. Så sendte henne en melding på facebook, og det stemte at sønnen hennes blir 9 på søndag! Så det var veldig hyggelig da. Gjeste-lærer på øvingsavdelingen på studiene mine liksom! Verden er liten!  Bare dumt vi ikke kom på det når vi faktisk sto ansikt til ansikt. Men, men…

Men dere, gi en ballong da ♡

 

2 måneder!

Nå har jeg bodd alene med ungene i Namsos i 2 måneder, og jeg må virkelig si det går over all forventning. Vi var så heldige å få leie et lite hus, hvor vi har hovedetasjen, også er det 3 hybler i kjelleren – hvor det bor 3 ganske rolige gutter, har iallefall ikke hørt noe særlig av dem enda *bank i bordet*. Vi har 3 soverom, så ungene har også vært sitt – noe som er kjempeflott! Vi har også god plass på både kjøkken og stue, bad og gang.

Både jeg og ungene fant oss fort til rette i huset, og etterhvert når vi fikk tømt eskene og kjøpt oss litt mer møbler – så ble det riktig så hjemmekoselig her. Er ikke alt som er helt på plass enda, og det står noen esker på soverommet mitt fortsatt – men det blir da etterhvert.

Som sagt så går det over all forventning. Jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så greit å bo alene med ungene, når jeg har vært så avhengig av å ha flere rundt meg så lenge. Men den angsten jeg har vært redd for, har ikke vært tilstede. Jeg er ikke noe husredd, og føler meg faktisk ganske trygg her. Og det er veldig godt.

Ekstra godt var det å få byttet seng, fra 150 til 180! Så nå har det ingenting å si om begge ungene kommer og sover med meg om natta – noe de gjør av og til. Og det er jo så koselig, spesielt nå som vi alle tre kan sove godt og ha god plass!

En annen ting som er veldig godt, er å ENDELIG ha fått vaskemaskin i hus. Den første jeg hadde viste seg å være ødelagt, så alle klær med tatt med hjem til Statland for å vaskes. Pappa skulle ha med en liten vaskemaskin fra øya, men mens vi ventet på at han skulle komme hjem, fortalte min svigerinne Line at barnehagen hun er styrer i hadde en vaskemaskin stående hos Elkjøp, som de ikke hadde bruk for mer. Men selvfølgelig tok det et par uker før vi fikk den i hus. Men nå har vi den, og den fungerer kjempebra. Og denne uken har den virkelig fått kjørt seg, da vi har hatt omgangssyken i hus, og jeg på det meste har vasket fire maskiner med klær, sengetøy og håndklær i løpet av en dag!

Jeg har faktisk vært hjemme hele denne uka. Startet med Em som var kvalm mandagsmorgen, og like etter vi sto opp måtte hun kaste opp. Jeg ordna meg og gikk til barnehagen med Mo, før jeg dro hjem for å være sammen med Em. For å slippe å gå fra henne på ettermiddagen igjen, ba jeg mamma om å hente Mo i barnehagen når hun var ferdig på jobb kvart over 2. Når hun kom hit, var hun ganske stressa – og det er veldig forståelig! Hun hadde akkurat satt Mo inn i bilen, og såvidt begynt å kjøre – så kasta han opp i bilen. Vi bor såpass nært, så hun bare skyndte seg å kjøre hjem, mens han satt å kasta opp. Hele Mo og bilstolen var dekt! Rett i dusjen med han, og jeg hadde plutselig to syke barn.
Tirsdag var begge ungene i god form, men ble holdt hjemme likevel – da det er etter oppkast/diare er best at de holdes hjemme 48 timer etter at symptomene avtar. Iallefall det som er vanlig i barnehage, vet jeg. Ungene var i god form ja, men det var ikke jeg. Frøs noe veldig, og hadde magevondt og løp på do. Mens ungene krangla, rota og styra. Var ganske slitsomt, men Em var også flink da – og passa på lillebroren sin og aktiviserte han når jeg ba henne om det. Ble bedre utover kvelden, og planla å ta med Mo til barnehagen på onsdag, og kanskje dra på skolen selv om formen min var bedre. Tirsdagskvelden var det storm her, og Em likte ikke lydene vinden gav – så hun fikk sove hos meg. Og ettersom Mo hadde våknet i 20:30-tiden og ikke ville sove igjen, så la vi oss sammen alle tre kl. 22:30. Våknet 00:30 ca av at Mo kasta opp i senga mi, så det var bare å få vekka Em, og sendt henne til sin egen seng. Og det ble tvangsdusjing av Mo, hvor han sto å hyla hele tiden og jeg bare «unnskyld, unnskyld lillevenn» mens jeg dusja og fikk vaska av han alt oppkastet. Så nekta han å komme ut av dusjen, så jeg lot han stå mens jeg tok av senga og la på nytt – mens han sto i dusjen å hyla, stakkars! Ble lite søvn den natta, for jeg ble liggende å følge med han. Og når jeg først hadde sovna, så våkna jeg av at han kasta opp igjen.
Em kom seg på skolen da, mens jeg og Mo ble hjemme – og ettersom både han og jeg var sliten og ikke i noen særlig form, ble det totalt avslapning på sofaen.
Så vi er hjemme i dag også vi, fortsatt ikke helt i form – så da er det godt å kose oss på sofaen med NRKsuper på tven!

Når både jeg og ungene er syke, da er det slitsomt å være alene. Mamma har vært innom å sett til oss litt da, og det er fint. Og pappaen til Em endret sin flyreise hjem fra Oslo, fra fredag til onsdag. Så han kom hjem i går, og skal hente Em på skolen i dag og være sammen med henne. Er kjempeglad for at han stiller opp for oss, og som han sier – hadde ikke Mo vært så redd for han, skulle han ha passet på han også. Men Mo er ikke helt trygg på Vilhelm, og har vel egentlig aldri vært det.

Men nå har vi fått kjent på travelskoleogbarnehagehverdag og slitsomsykehverdag, og begge deler har vel egentlig gått veldig greit. Men må si jeg foretrekker travelskoleogbarnehagehverdag, og håper det er LEEEEENGE til vi får møte slitsomsykehverdag igjen!

 

I mangel på mer beskrivende bilder av huset eller sykdomshverdagen, så slenger jeg med et av Mo fra forrige helg da vi var på Statland en tur. Pynta seg med perlesmykke og sitter å ser på Mac’en min. Søting!!!

Familietrivsel ♡

30. oktober fylte tantehjertet Filip hele 2 år! Synes virkelig ikke det er så lenge siden han ble født jeg! Når jeg satt i Trondheim med stormagen, etter å ha vært på 3D-ultralyd der. Mamma var hjemme og passet Em, mens jeg hadde bilen i Trondheim, og skulle være der hele helgen. Handle babyutstyr på IKEA blant annet. Jeg, Marianne og Richard satt å så film når vi først fikk beskjeden om at det var noe på gang. Kris Even skulle kjøre til Statland å hente mamma og Em, slik at de kunne være med Sarah mens Kris Even og Line dro på sykehuset. Ikke lenge etter fikk vi ny telefon, Kris Even ville ikke rekke å hente dem og derfor måtte det en del organisering til. Et vennepar av dem måtte skaffe seg barnevakt, slik at hun kunne sitte med Sarah, mens han kunne hente mamma og Em – og Kris Even og Line måtte dra rett til sykehuset. Mamma og dem kom ikke lenger enn til Bangsund (40 minutter) – før de fikk telefon om at Filip var født.Og jeg og Marianne fikk SMSmelding akkurat i det vi la oss.

Dagen etter kjørte jeg hjem igjen fra Trondheim, med bilen full av seng, kommoder, stellebord og masse annet. Men måtte også til Namsos å hente mamma og Em. Så jeg kjørte til Statland, fikk hjelp til å laste ut av bilen, før jeg kjørte til Namsos og fikk innom sykehuset å hilse på vesle Filip. ♡ Og dette er nå 2 år siden. Han har blitt en stor og utrolig flink gutt! Tantehjertet er varmt!

I tillegg er det bare 2 uker til Emma-Isabelle blir 9 år! NI ÅR – dere! Vesla mi er blitt en stor jente / en liten dame! Det er utrolig rart å tenke på! Husker så godt når hun ble født også jeg! Selv om jeg synes det er en evighet siden! Men derimot synes jeg ikke det er så lenge siden hun var 3-4 år gammel. Det er den tiden med henne jeg husker best, det er som om det var i går. Nå er hun snart 9 år gammel. Stor flinke gode hjertejenta mitt!

I helgen var Marianne, Richard, Nikolai, Ole Marius og Ingrid Marie kommet fra Trondheim, og vi feiret derfor både Filip og Emma-Isabelle. Line laget dansk julemiddag, som var UTROLIG GOD! Og vi spiste masse gode kaker etterpå. Ble en kjempekoselig familiefeiring av ungene! Og Em var kjempefornøyd med de gavene hun fikk i går.

 

 

Emma-Isabelle sin ønskeliste til 9årsdagen sin

  • Penger – til å putte på sparebøssa for å spare til egen iPad
  • Nye skisko – størrelse 34-35 (?)
  • Barbiedukke – Prinsessen og popstjernen, Keira dukke (Viktig at det er Keira – den med mørkt hår!
  • Prinsessen og popstjernen DVD
  • Skrivebordslampe
  • Skibukse og jakke – størrelse 134/140
  • Klær – alt unntatt dongeri, genser med høyhals eller hette – størrelse 134/140
  • Lue og gode votter/hansker – størrelse 134/140 eller 9-10 år
  • iPad mini
  • Lilla sykkel
  • Bildeliste for å henge på veggen på soverommet
  • Lita hvit hylle for å henge på veggen på soverommet
  • Nye gardiner / stoff til gardiner
  • Gulvmatte til soverommet
  • Veggpynt til soverommet

InstaJuli

 

★ Sommer ★ Finkjole ★ Sko ★Mo med sko ★ Mo og mamma x2 ★ Sovende syk Mo ★ Macbook Pro ★ Barnearbeid?! ★ Vi matcher ★ Eventyrlig ★ Brente fingre ★ Hotellopphold ★ Bade ★ Strikke ★Nye gardiner ★ Ubongo ★ Fineste Em ★ Lilje ★ Interiør ★ Mo ★ Love ★ Ferieturpakking ★ Kaizerlove ★ Kjekkasgenser ★ Bjarne Brøndbo på Strupen ★ Kaizerlove ★ Macbook Pro ★ Kaizerlove ★ Sovende Mo ★ Jenny gifter seg ★ Fylle tanken ★ Nord-Norge ★ Fettere ★ Vakre Nord ★ Mo i Mariusgenser ★ Høye fjell og vakker natur ★ Disse ★ Naust og båt ★ Huset vårt i nord ★ Solnedgang ★ På lekeplassen ★ Vi glemmer aldri ★ Studier ★ Paradis på jord ★ Insekter in love ★ Vente på ferja ★ Moliven min ★ Fjell, fjell og mer fjell ★ Fake Converse ★ I øyeblikket ★ Fineste plassen på jord ★ Sistekvelden nytes med VIN ★

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket