Mat

Så ærlig som man kan bli!

Dette kommer til å bli mitt ærligste innlegg på lenge! Og tårene triller allerede før jeg har begynt å skrive… Det er skummelt … Skummelt å være så åpen og ærlig, man blir så sårbar. Men jeg tenker som så, at alle SER meg – alle VET. Det eneste de ikke ser, og ikke vet – er mine tanker og følelser. Men kanskje det kan hjelpe folk å forstå?

Det er ingen vits i å gå rundt grøten, eller sitte her å «småprate» – for å unngå temaet.

JEG ER OVERVEKTIG.

Kom vel ikke som noen bombe på de fleste, for mange av leserne mine har jo sett meg – både på bilde og IRL (in real life).

Jeg var alltid litt lubben som lita, og hadde valpefett lenge. Men det endra seg på videregående, og før jeg fikk Emma-Isabelle var jeg normalvektig. Jeg veide like i underkant av 60 kg på mine 153 cm. Var 60,2 på første svangerskapskontroll med henne. Jeg brukte samme bukser som mine venninner, og de var jo tynne! Jeg klarte ikke helt å innse det selv, men forsto jo etterhvert at jeg måtte jo være ganske slank selv også, når jeg kunne bytte bukser med mine tynne venninner. Når jeg ser bilder av den tiden nå, skulle jeg ønske jeg satte mer pris på kroppen min den gangen – så kanskje jeg ikke hadde latt den forfalle.

Under svangerskapet med Emma-Isabelle gikk jeg opp 20-25 kg omtrent. En del av det var vann, ettersom jeg fikk svangerskapsforgiftning, og hadde ødem på 2+ (hevelser/vann i kroppen). Rundt 10 av de kiloene forsvant ganske greit etter fødselen, men resten ble værende. Det sies at ammingen hjelper på forbrenningen, og at man derfor går fortere ned når man ammer. Men jeg og Em fikk ikke til ammingen. Men jeg klarte å holde vekta på 70-75. Selv om også det var litt mye på mine 153 cm, så var jeg i OK form, og følte meg ganske vel.

Men rundt 2005 ble mine psykiske problemer verre. Reaksjoner etter voldtekten i 2001. Reaksjoner etter forholdet med pappaen til Em – på den tiden skadet det meg, pga mine følelser for han, som ikke ble gjengjeldt.
Med de psykiske problemene kom også en tullete døgnrytme, tullete rutiner for maten og problemer med maten. Trøstespising og overspising.

Og i 2010 når jeg ble gravid med Mats-Oliver veide jeg 82 kg på første kontroll. Like mye som da jeg var høygravid med Emma-Isabelle.  Heldigvis var ikke vektoppgangen mer enn normalen dette svangerskapet, som er 11-13 kg eller noe. Og alle de kiloene, og litt mer forsvant fort etter fødselen. Men så sa det stopp, og nå er det gått andre veien igjen.

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg føler meg deprimert ved synet av meg selv. Jeg er så lite fornøyd som det er mulig å bli, og jeg vet ikke hvordan jeg kan endre det.

Dette er vanskelig for meg å skrive… Jeg føler meg så skamfull. Jeg kjenner på mer skam omkring vekt og matproblemene mine, enn jeg noen gang har gjort når det har kommet til de psykiske problemene mine, voldtekten og selvskadingen. Når det gjaldt selvskadingen, så hadde jeg alltid kontrollen. Det var noe JEG kontrollerte. Men vekta og maten er utenfor min kontroll, jeg klarer ikke kontrollere den – og jeg klarer ikke kontrollere meg selv når det kommer til mat.

Det å spise gir meg en god følelse. Jeg er glad i mat. Helt til jeg ser hva den gjør med meg. Det å klare å stoppe etter en normal middagstallerken er vanskelig. Det å styre unna godterier og søtsaker er vanskelig. Jeg har vanskelig med å ha et normalt og sunt forhold til mat. Jeg har et elsk/hat forhold til mat…

Så nå er jeg stor og tung, vekta er på 90 kg – noe som er alt for mye for mine 153 cm. Jeg er bekymret for helsa mi, og føler jeg forfaller mer og mer… Knærne mine er dårlige. Beina blir fort slitne. Pusten er tung, og er ikke blitt bedre – selv om jeg har droppet røyken. Jeg føler meg svak, og jeg føler meg i elendig form. Jeg blir veldig fort svett, som legger seg i valker og lager sår.  Og jeg føler meg deprimert oftere igjen…

Jeg blir frustrert og sint av alle som sier at jeg ser flott ut uansett. Eller de som sier at «det er bare å legge om kostholdet og trene».
Jeg ser ikke flott ut. Jeg ser elendig ut. Og uansett om DU mener noe annet, så er det hva jeg selv føler om meg selv som faktisk betyr noe. Jeg vet det er velmenende, men det føles egentlig som det er å gjøre narr av meg…

Trening.

Når man plages med ledd- og muskelsmerter, så er det ikke så enkelt. Jeg har alltid hatt problemer med dette, men det har blitt verre med årene. Fått smerter i beina som minner om voksesmerter. Det kan enten sitte i kneet, og bre seg nedover leggene, eller det kan sitte i hoftene og bre seg hele veien ned. Det er ikke bare føttene som har slike smerter av og til, for jeg kan kjenne det i armene også. Enten fra albuen, eller fra skuldra. Vondt INNI… Disse smertene kommer spesielt om det har vært mye gåing eller annen aktivitet i løpet av en dag. Etter en gåtur nå, så er jeg mer eller mindre ødelagt resten av dagen. Og da frister en gåtur veldig lite. I tillegg til noe jeg trodde / tror kan være beinhinnebetennelse..?! Iallefall syke smerter i leggene ved rask gange. Det satte en stopper for gåturene til meg og mamma.
Knærne mine er nok blitt litt belastningsskadet. Noe som også gjør sykling smertefullt. Det å sette seg på huk sammen med Mats-Oliver går nesten ikke an lenger, for når jeg da skal reise meg får jeg veldig vondt i knærne!
Skal jeg trene trenger jeg noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal trene. Trening tilpasset min størrelse og form. Ettersom jeg bor på bygda, 6 mil unna nærmeste treningsstudio. Uten bil, og alene med 2 unger – så er det ikke så enkelt å komme seg dit heller.

Mat og kosthold. 

Jeg liker ikke grønnsaker. Det har jeg aldri gjort. Gulrøtter får jeg brekninger av. Potet har jeg delvis lært meg å spise nå i voksen alder, men kokt potet unngår jeg så godt jeg kan – og spiser det KUN for å være høflig om jeg er borte å spiser. Andre grønnsaker liker jeg heller ikke. Salat kan gå bra, og i salaten fungerer vel stort sett bare mais og agurk. Tilbehør til maten her er stort sett ris, pasta eller brød.
Kan spise det meste av kjøtt og kylling – men er mer kresen når det kommer til fisk.
Jeg har et søtsug jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt. Det er nesten så jeg vil gå så langt som å kalle det en avhengighet… Mild form!

Har forsøkt meg på mange ulike slankemetoder, tabletter, shake osv. Nå går jeg selv på Herbalife, og starter alltid dagen med en shake – det er eneste frokosten jeg får i meg, så sånn sett er den bra. Men har ikke merket noe på vekt eller fasong. Har heller gått opp 3-5 kg den siste tiden.

Alt dette gjør at det ikke er BARE å endre kosthold og starte å trene. Jeg har ingen diagnose på spiseproblemene mine, men av og til føler seg selv at min trøstespising og overspising fint kunne vært diagnostisert.

___________________________

Jeg føler jeg trenger hjelp. Og jeg er villig til å ofre mye for å gå ned i vekt, komme i bedre form og se bedre ut. Jeg ønsker å være en sprekere mamma for ungene mine, og bli i bedre form for egen vinning. Jeg føler at jeg ikke kan treffe noen ny mann slik jeg er nå, jeg trenger å være MYE mer fornøyd med meg selv – før jeg kan våge å forsøke å treffe noen. Jeg ønsker meg fler barn, men da trenger jeg en mann – og jeg trenger en kropp som tåler et svangerskap. Til neste år er jeg 30 år, og jeg føler nesten tiden løper i fra meg. I 9 år har jeg vært overvektig, jeg vil ikke være det lenger! Men jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å gjøre noe med det. Jeg har forsøkt! Og det er ikke viljestyrken det står på, for den har jeg vist tidligere at jeg har – ved å slutte med selvskading og slutte å røyke.

For dere alle som har lest dette innlegget. Det har vært utrolig vanskelig for meg å skrive dette, og enda vanskeligere å trykke på «publiser» … Mens jeg skriver dette, er jeg enda ikke 100% sikker på at jeg kommer til å publisere.
Det er skamfullt for meg dette her, og jeg ønsker ikke noen medfølelse, «stakkar deg», kritikk, eller bedrevitere. Jeg tror ikke jeg ønsker at noen av mine nærmeste skal ta opp dette, eller bli påpasselig ovenfor meg, eller se annerledes på meg.

Til dere som har lest helt hit…. Takk for at dere gadd…

FØR:
Photobucket

NÅ:
Photobucket
Photobucket

Barnedåpen: Middagen

PLAN 1 – SODD med tilbehør. Enkelt og greit. Billig.

Men så syntes jeg det liksom ble litt simpelt jeg da. Jeg selv er ikke så glad i sodd heller.

PLAN 2 – Koldtbord med kylling som varmrett. Og jeg satte Even på saken. Forhøre seg med Sjøbua og Fossekailn om priser og hva de kan tilby. Det ble litt rot med dette, og en del fram og tilbake. Og når  5000 kr til budsjettet som jeg var forberedt på, plutselig ikke var tilgjengelig lenger – ble jeg ganske fortvila, og avlyste hele koldtbordet!

Så da satt jeg her da, og ante ikke hva jeg skulle gjøre med maten. Om jeg kanskje bare skulle gå tilbake til Sodd igjen da.

Helt til min kjære svigerinne Line ringte! Hun hadde en plan! Så da var vi over på

PLAN 3 – Kylling i cola! Line ringte meg og sa at hun kunne da lage kylling i cola for 25 personer hun, det var ikke noe stress! Så vi satte i gang med planleggingen og innkjøpingen! Og jeg var superletta og glad! Tror jeg må ha verdens beste svigerinne!

Menyen:
- Stekte kyllingfiléer
- Kylling i cola-saus (til vanlig er kyllingen i denne sausen ved servering, men ettersom det er en litt spesiell rett, valgte vi å ha den utenfor)
- Bretagne kyllingsaus (for de som ikke ville ha cola-sausen)
- Pastaskruer
- Ris
- Salat (Salat, tomat, agurk, mais, paprika, sukkererter))
- Loff
- Kylling & kalkun pølser til barna

Photobucket

Line hadde forberedt noe av maten dagen før, og så snart dåpshandlingen var over i kirken, stakk hun til Musikkhallen for å fortsette med resten av maten. Lillekjøkkesjefen! ;)

Maten ble kjempegod!! Jeg gikk å fortalte at Line ikke hadde laget sausen så sterk som hun pleier, men mange syntes den var sterk nok ja. Selv var den akkurat passe synes jeg. Sterkere enn hva jeg lager den, men det er fordi jeg ikke er helt stødig på den enda.

Virket som alle var fornøyd med maten, og det var godt å se!

Mats-Oliver gikk også kylling – «Grønnsaker med kylling» fra nestlé!

~~~~~~

Oppskrift på kylling i cola:

~ 4 kyllingfilé

- Brun dem og legg dem så til side. Del dem så opp i mindre biter, 1 kyllingfile kan deles i ca 6-8 deler. Kan også bruke hele filéen.

~ 1 stor løk
~ 33 cl cola
~ 2 dl ketchup
~ 1 dl BBQ-saus
~ Hvitløk
~ Oregano
~ Revet ingefær
~ Chilli

- Skjær løken i båter og brun i olje. Ha i resten av ingrediensene og kok opp, smak til med krydderet til du får den så sterk som ønskelig. Tilsett kyllingen, og kok først i 25 minutter under lokk, så i 20 minutter uten lokk.

- Serveres enten med brød og pasta eller ris. Jeg foretrekker pasta.

Nye og gamle innkjøp

Jeg er veldig veldig glad i å handle inn nye ting, spesielt til Mats-Oliver eller Emma-Isabelle. Og netthandling er kjempegøy.

I dag fikk jeg ei bok i posten, «Lattlaget barnemat» som jeg bestilte på cdon.com etter et tips. Så nå skal jeg lese meg opp på den, for så å lage barnemat til Mo på egenhånd. Det blir spennende.

Så må jeg vise fram andre ting jeg har kjøpt da.

For litt over en mnd siden fikk vi denne trekassen med treklosser i posten. De er kjempefinne og gammeldagse. Gleder meg til Mo blir gammel nok til å leke med dem. Til nå står de bare til pynt.

Har også kjøpt en NYDELIG draleke fra Brio, nemlig en giraff! Det er ingen hemmelighet at jeg og Mats-Oliver liker giraffer, så vi har en god del ting med giraffer på – dermed passa også denne draleken veldig. Den står også bare til pynt nå, ettersom han er for liten til å leke med den. (Vel, bortsett fra de gangene storesøster leker med «Mira» – som hun kaller den).

Og i går gjorde jeg mitt aller første ebay-kjøp. (Ja, jeg har vært pingle tidligere, og ikke turt å handle der med tanke på moms og toll og slik!) Men fikk gode instrukser fra ei, og da turte jeg å shoppe. Så de søte skoene med giraff kommer i posten til Mo om ikke så lenge – satser vi på.

Photobucket

Skal forsøke å bli flinkere til å vise fram hva jeg har handlet til ungene og meg selv. Synes jo det er så gøy å se slike innlegg på andre sine blogger.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket