Helsekontroll

Mo vokser til!

IMG_6715

Det er helt sprøtt å tenke på at det bare er 2 små måneder til Mats-Oliver blir 3 år! Han vokser til, og er blitt så stor og flink! Tenkte å skrive litt om utviklingen hans.

Språket har virkelig begynt å komme seg. Han har jo vært litt sein her, og hatt en del rare lyder for de fleste ord. Det var såpass at jeg ble litt bekymret en stund her, og var på ekstra kontroll på helsestasjonen i høst. Selv om språket da hadde kommet seg en god del siden 2 årskontrollen, så henviste helsesøster oss til ØNH. Der skulle vi samtidig få sjekket mandlene, ikke bare pga språket – men også fordi han hadde en periode med ekstremt dårlig matlyst, som også gjorde meg bekymret. Helsesøster mente at det kunne være pga store og hovne mandler, og at det var greit å sjekke dette samtidig. Vi har dessverre ikke fått vært på ØNH enda, men det blir snart. Men er ikke så bekymret lenger da, for nå har språket kommet seg veldig. Det er helt utrolig hvor han hermer nå, og får bedre og bedre uttalelse på ordene. Han gjør seg stortsett forstått, og han forstår alt vi sier til han.

Han er også blitt så flink til å tegne. Og tegningen som det er bilde av over her, er hans første forsøk på en mann. Jeg synes (såklart) det ble en helt utrolig fin mann, og er jo superstolt av han! ;)

Det går kjempebra i barnehagen. Han trives godt, leker godt med de andre ungene, liker de voksne. Det at han de siste dagene ikke har villet i barnehagen, har ikke noe med barnehagen å gjøre. Han er veldig preget av at jeg er i praksis for tiden. Jeg er jo mer borte nå enn jeg har vært. Det blir tidlige morgener, andre som henter i barnehagen, andre som legger han (stortsett mormor, da). Så han har blitt skikkelig mammadalt, og vil helst være med meg hele tiden. Men det går bra i barnehagen likevel, han bare trenger litt tid på å gi slipp om morgenen. Og må alltid vinke i vinduet til meg – men det er jo bare koselig. ♡

Han har vokst veldig, og er sikkert snart 1 meter høy. Han bruker 98/104 i klær, og er SÅÅ masse vi har måttet legge vekk den siste tiden – fordi han har strektes så veldig. Han er ingen baby lenger nei, men en stor liten gutt.

Han er utrolig GOD. Kan våkne av at han ligger ved siden av meg å stryker meg over kinnet! Midt i leken kan han stoppe opp, komme bort til meg, bare for å gi meg en kos! ♡

Legger ved noen bilder også.
IMG_7114

Ny klippa i oktober!

IMG_7188

Trøtt etter barnehagen!

IMG_7257

Høst i Namsos.

IMG_7314

Syk og trøtt, godt med mammakos da!IMG_7073
Fikk Kaizers-skjorte i september, måtte til og med sove med den!

Travle dager!

Da har skolen begynt igjen, og vi opplever travle dager!

Mats-Oliver begynte barnehagen igjen første uken i august. Da var det rett inn til ny avdeling og nye voksne. Så vi måtte jo gjennom en ny innkjøring. En dag var det så ille å gå fra han, at jeg gråt i bilen på vei hjem. Fordi jeg hørte hvor sint og lei seg han var i gråtingen sin! Det var kjempefælt! Men det var den verste dagen, og etter den dagen ble det gradvis bedre. En stund ble han veldig avhengig av smokken, og hun ene av de ansatte kommenterte dette – men sa at de ikke ville ta fra han tryggheten hans heller. Jeg ble litt bekymra, fordi vi holder på å venne han av å ha smokken på dagtid. Men forhørte meg litt med andre, fikk litt erfaringer, tips og råd – og bestemte meg for at det var viktig for han å ha tryggheten sin, og at vi heller fikk ta kampen senere. Men nå har han helt naturlig, selv valgt å legge vekk smokken. Han er flink å legger dne fra seg hjemme før vi drar, eller han legger den fra seg i BHG. Det hender seg at han har den når jeg henter han, men da er det fordi han er sliten og lei. Så det var i grunn ingenting å bekymre seg for! Men jeg er jo som mammaer flest, som bekymrer seg for alt mulig rart.

En annen ting jeg har vært bekymret for, har vært språket hans. Han har ikke noe særlig ordforråd, og selv om han snakker MYE – så er det lite vi forstår. Han lager også merkelige lyder for ord, som er «ord» som bare vi nærmeste da skjønner – fordi vi har lært oss språket hans. Derfor skal vi på oppfølgningstime etter 2årskontrollen, en språkkontroll. Mye fordi han ikke sa et ord når vi var på kontrollen også, så helsesøster fikk ikke hørt han. Vi skal dit 4. sept. Nå har riktig nok språket hans forbedra seg mye den siste tiden. Han gjentar mer av ordene jeg forsøker å lære han, og han begynner å bli flink. Så kanskje trenger jeg ikke være så bekymret for språket heller.

Her kan dere se noe av ordene han kan og ikke kan: VINE – Mo snakker

«Gravemaskin – traktor – toget – fly»

Emma-Isabelle derimot begynte på skolen 19. august. Og allerede på tirsdagen hadde hun sykkelprøve. Den besto hun med glans, så nå får hun sykle alene til skolen. For å bestå testen, måtte hun ha seg ny sykkel. Den gamle var gammel og dårlig. Bremsene fungerte ikke ordentlig, kjea hoppa av stadigvekk og satte seg fast, bakskjermen bare ramla av en dag +++ Så hun fikk seg ny sykkel, som jeg og pappaen kjøpte sammen. (Iallefall etter avtalen, men jeg har betalt alt til nå da! Men får igjen penger fra han snart).
Virker som hun har hatt en god start på skolen.

IMG_6716

Forrige helg hadde vi jentene hotellhelg i Trondheim. Mo var hos pappaen sin, men etterom Em sin pappa fortsatt er i Nord-Norge var hun med meg og mamma til Trondheim. Det Em ikke visste, var at vi skulle på Kaizers konsert på lørdagen. Det ble en LANG dag, med MYE venting. Vi var uten for Borggården kanskje i halv 5 tiden, da var det allerede en del folk – enda det ikke var innslipp før 19:00. Så vi venta der i 2,5 time ca. Fyltes opp med folk ganske fort egentlig. Vi var heldige da, for vi kom fremst – litt på siden. Så ble det mer venting. Kaizers skulle ikke på før 21:30. Mellom 21-21:30, fikk vi beskjed om at Kaizers ikke kom på før 22:00. Em ble kjempesliten og utålmodig. Mens jeg og mamma syntes at oppvarmingsbandet faktisk var ganske gode (Peevish Penfriend fra Trondheim). Når Kaizers endelig kom på scenen, var det ei som sang med og virka veldig stolt og fornøyd! Hun har jo arvet de sterke følelsene for Kaizers! ♡
Etterhvert ble hun dessverre veldig sliten og trøtt – det ble jo seint. Så hun satte seg ned på bakken, foran beina mine. Vakta ble bekymret for henne, så hun ble løfta over gjerdet, og fikk sitte foran gjerdet – helt framme ved scenen. Så hun hadde det ganske greit på slutten av konserten, og jeg tror det ble en opplevelse for livet!
Selv synes jeg det var en kjempekonsert!! Og på slutten ble det veldig emosjonelt for min del, og under Drøm videre Violeta, begynte tårene å trille – og det fortsatte ut konserten (2 låter). Utrolig trist å tenke på at jeg aldri får oppleve å stå fremst på en Kaizers-konsert igjen. De legger opp om 2 uker, da er det slutt. Skal selvfølgelig ned til Stavanger på nest siste konsert (var det vi fikk billetter til, da siste konserten ble utsolgt på 8 minutter – eller hva det var). Men da har vi sitteplasser. Kjipt! Men gleder meg noe SYKT!! Selv om det er forferdelig trist å tenke på at det er slutt etter den konserten. :’(

IMG_6826 IMG_6828

IMG_6827

IMG_6829

♡ ♡ ♡ ♡ ♡ ♡

Ellers har Emma-Isabelle vært på kontroll hos ørelegen igjen, og hun ble friskmeldt!! Trenger ingen sneller igjen, og ørene ser OK ut. Men om hun blir plaget i vinter, så fikk jeg beskjed om å ringe direkte til ØNH på sykehuset – trenger ikke gå innom fastlegen, og det var greit å vite!

Selv begynte også jeg på skolen 19. august. Og det rett i gang med tunge tema om psykisk helse. Uka som var nå, så startet vi med depresjon og schizofreni, fortsatte med bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, demens og delirium, alkohol og rus, psyko-farmakologi, og avsluttet uken med selvskading og selvmord. Skrev i en gruppe jeg er med i på facebook, at jeg startet uka med depresjon og skulle avslutte den med selvmord – de så morsomheten i det, da de kjenner til galgenhumor! ;)
Jeg ble forresten skuffet over undervisningen om selvskading. Foreleser hadde satt av 5 minutter til temaet, fordi «det er noe dere som sykepleiere ikke kommer til å komme noe særlig borti» – fordi «selvskadere får poliklinisk behandling» og «det er fåtallet som skader seg så alvorlig at de trenger behandling på sykehus». Jeg kan vel helt ærlig si at mer eller mindre samtlige av de jeg kjenner som har vært/er selvskadere, har en eller fler ganger måttet oppsøke legevakt pga selvskading. Og de første de møter der er sykepleiere – hvor også ganske mange jeg vet om, blir møtt med veldig lite respekt og forståelse. Det er også mange selvskadere som har vært innlagt, en eller fler ganger. Og det er sykepleiere som arbeider på psykiatrisk avdeling også.
Faktum er at selvskading er veldig utbredt, det er så mange som driver med det eller har drevet med det. Både ungdom og voksne. Man kan finne dem overalt, og som sykepleier kommer vi garantert til å komme borti dem. Og da er det KJEMPEVIKTIG med nok kunnskap om temaet. Selv om dette med selvskading er noe man lærer best ved erfaringer i praksis, så trenger man å ha noe teori inn på forhånd – og det følte jeg ikke vi fikk på skolen på fredag. Dessverre! Selv er jeg heldig som har MYE kunnskap om temaet, både egne erfaringer og via gode venner og bekjente.

Men det er uansett godt å være tilbake på skolen igjen. Selv om det betyr travle dager. Mye spennende dette året, så gleder meg!

De to siste torsdagene har ungene deltatt på sykkelløp, og nå sist fikk de medalje og premie. Det var stor stas. Min lille Mats-Oliver ble omtalt som den som hadde syklet lengst forrige torsdag, da han løp rundt med balansesykkelen sin hele tiden! Han ble også omtalt som den som hadde vært innom alle sølepyttene! Nå på torsdag ble han også omtalt som den som syklet mest, men nå  var han mer rolig enn sist. Han var sliten tror jeg. Superstolt av ungene! Er også stolt over meg selv, som ikke lot meg trigge – av noe som tidligere hadde vært en veldig triggende situasjon. Begynner vel å bli «vant» med å se mennesker jeg ikke takler å se, og begynner å takle det bedre og bedre. Livet mitt skal ikke stoppes pga én person! At ungene mine får delta på sykkelløp, er mye viktigere! ♡ Ungene foran alt!

Ellers har vi det kjempebra! Stortrives i huset, og koser oss sammen! ♡ ♡ ♡ ♡

Mo på ultralyd

Fra Mo var ganske liten, så har vi merka at han har en kul på venstre side på magen, ved ribbeina. På 5 månederskontrollen / 6 månederskontroll til legen to jeg det opp. Helsesøster ba meg nevne det til legen, så det gjorde jeg. Hun kunne ikke gi noe svar på hva det var, men sendte henvisning til ultralyd. Bare for å være sikker på at det ikke var noe som lå under og pressa.

12. juli var vi på Sykehuset Namsos på ultralyd. Og klumpen min var SÅÅÅ flink!! Han lå helt rolig, og lot de kjenne og styre på.

Photobucket

De fant ingenting. Det er ikke noe galt eller unormalt med hverken beinene eller innvollene under ribbeina. De mente at dette er normalt, selv om det ikke er så vanlig. Det kan komme av at magesekken ligger like under på venstre siden der, at det blir litt forhøyet like etter han har spist – men nå har jeg merka at det er likens selv om han ikke har spist på hele natta da. De mente også at de er så myke de beina enda. Og at det kommer til å gå seg til.

Jeg synes fortsatt det er ekkelt, og kan liksom ikke forstå at det er helt OK at det er slik. Men får stole på dem. Vi har jo fått undersøkt det ordentlig nå, så da er det vel greit.

Forsøkt å ta bilde av hvordan det ser ut, men det var ikke så lett å få på kamera

Photobucket

Etter at vi var ferdig på ultralyden, gikk vi opp på fødeavdelinga en tur – for å levere dette

Photobucket

Traff bare på to av sykepleierene, noe som var litt trist. Hadde håpa å treffe noen av jordmødrene som vi likte så godt. Men vi fikk levert kortet iallefall, og de ble kjempeglade for det :)

Vi var jo oppå der en stund, var jo ut og inn fra føden i to uker før jeg ble satt i gang. Og føden i Namsos er ikke så stor, så ble liksom litt kjent med de som jobba der da:)

~~

Fordi Mo var så flink på sykehuset, så måtte vi ned i byen å kjøpe premie etterpå. Det var storesøster sitt forslag, for hun har alltid fått premie når hun har vært flink på legebesøk og tannlegebesøk og slik. Så da kjempe vi en kjempesøt kosekanin. Jeg har hele tiden villet ha en ordentlig kosebamse til han, da han ikke har hatt det før nå.

Photobucket

Photobucket

Seee den fine kaninen min! ;)

3 måneders kontroll.

Photobucket Klar for avreise til helsesøster. Ser fortsatt veldig liten ut i bilstolen..

På tirsdag tok vi turen til helsestasjonen på Namdalseid, på 3måneders kontroll. Storesøster Em var med, ettersom det er påskeferie. Mens vi satt på venterommet, tegna Em en kjempefin giraff (OFC) som helsesøster skulle få.

Når vi kom inn, skulle man nesten tro at vi var der med Em og ikke med Mo – for Em er veldig fortrolig med helsesøster, og skulle mer enn gjerne snakke om seg selv ;) Først veide vi og målte klumpen, og han har blitt 6575 gram og 61,5 cm (omtrent, han var ikke så veldig villig til å strekke på beina!) – så han har blitt en stor liten klump nå! Em var litt mindre på sin 3mnd-kontroll, med sine 59 cm og 6135 gram – men så er jo jentene litt mindre enn guttene som oftes også da.

Når de er 3 måneder, så er det tid for første vaksine. Da vaksineres de mot drifteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) og pneumokokksykdom. Det er to stikk, ett i hvert lår. Denne vaksinen gjentas når de er 5 mnd og 12 mnd.

Vaksinen var det som ble gjort nest etter veiing og måling. Grua oss litt til den, men har jo vært gjennom det før med Em – så vet jo hvor fort gjort det er. Men alle barn er jo forskjellige, og reagerer ulikt. Mo satte i et vræl ved første strikk, og gråt en del. Og det ble IKKE bedre ved andre stikk. Men så snart helsesøster var ferdig fikk han smokken og kos og trøst av mamma, og da gikk det fort over. Og kort tid etter kunne han igjen smile til helsesøster, når hun ville ha han på gulvet en tur for å sjekke motorikken hans. Også her var Em ganske ivrig på å være med på det som skjedde, så hun forstyrra Mo litt – han ville mye heller se på storesøster, enn på helsesøster og den leken hun holdt fram til han – og det er jo klart!

Mo var veldig flink da. Løfta hodet godt og lenge når han lå på magen, så øvingen vår har vel hjulpet!

Jeg fikk også fylle ut andre og siste del av skjemaene om fødselsdepresjon, og no surprise – jeg fikk ingen poeng der, og det kunne ikke vært bedre. Ingen fødselsdepresjon, eller annen depresjon what so ever her i gården nei. Ikke hatt det så bra på aldri så lenge.

Neste kontroll er ved 4 måneder, og vi fikk time 10. mai.

Resten av den dagen, sov Mats-Oliver en del mer enn vanlig, og han var litt mer småspist enn normalt. I tillegg fikk han litt feber (38,3) på kvelden. Men etter en god natts søvn, så var han pigg igjen dagen etter. Helt vanlige reaksjoner med andre ord. Litt øm i lårene sine, men det har gått veldig bra.

Photobucket
Giraffen som Em tegna til helsesøster. Må si jeg ble litt misunnelig, og ville gjerne ha en slik fin giraff jeg også!! Eneste jeg har, er den giraffen hun malte på lerret når hun var 4 år gammel, og den giraffen er jo gjemt bak en stein ;P

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket