LISSINJ (Mo i magen)

Bekymra og lei.

Avtalte jo med legen på føden i går, at jeg skulle innom Alderspensjonatet her i bygda å måle BT – slik at jeg slapp å dra den lange veien inn til Namsos hele tiden. Så jeg snakka med dem der i dag, og var nedover i 14-tiden. Satt lenge å hvila før Janne kom å målte BT, og da var det på 182/108 … Jeg har ikke gjort stort etter at jeg kom hjem. Jeg sitter jo bare her. I gårkveld tok jeg meg et bad, og laget meg mat. Ellers satt jeg i sofaen, tok det rolig. Sovet godt i natt, vært oppe på do noen turer bare. Sov lenge i formiddag, og etter at jeg sto opp har jeg bare sittet i stresslessen med pcen. Laga mat, men ikke noe stress det altså. Så hvorfor BT plutselig er så høyt igjen vet ikke jeg… :(

Ringte føden når jeg kom hjem, og fikk snakke med legen. Ettersom jeg ikke føler meg i noe spesielt dårlig form, så venter vi til i morgen. Så skal på kontroll der kl. 10 i morgen, for å sjekke BT, urinen, samt kjøre en registrering. Det blir spennende da…

Kjenner jeg er lei da. De siste to ukene har jeg jo vært ut og inn av sykehuset. Blodtrykket har vært opp og ned. Jeg blir bekymra når det er slik. Kan jo neppe være bra for hverken meg eller Lissinj at BT er så ustabilt?! Det stiger jo så snart jeg tråkker utenfor døra på føden!

Jeg håper at Lissinj har sunket lenger ned i bekkenet, slik at de kan sette meg i gang snart. Så vi kan bli ferdig med dette. Det kan kjennes ut som han er lenger nede,  men jeg har egentlig ikke peiling. Føler det presser sånn nedover, så det kan jo være et tegn da.

Skal iallefall pakke bagen igjen, og ha med meg til føden i morgen. I tilfelle jeg må bli igjen.

Så krysser vi fingrene for rieaktivitet på registreringa i morgen, innleggelse og fortgang i sakene!!!!

Photobucket

Så var vi hjemme igjen.

Etter å ha vært innlagt på føden fredag – tirsdag, fikk jeg igjen reise hjem en tur. Blodtrykket stabiliserte seg og var ganske greit de siste dagene, så tydelig at det hjelper med hvile.

Var innmari godt å komme hjem igjen. Hadde jo savnet Em noe skrekkelig, og hun hadde savna meg også. Selv om hun hadde sagt jeg ikke fikk komme hjem før lillebror hadde kommet, så tror jeg hun syntes det var greit også.

Fikk STRENG beskjed fra legen – fler ganger – om å HUSKE Å RINGE om jeg får noen symptomer. Og fler ganger forsikra han seg om at jeg var klar over hvilke symptomer det er snakk om. Søte legen :p Og om jeg skulle glemme dem, så satser jeg på at Jenny minner meg på dem, ettersom hun var der og fikk høre legens strenge beskjed alle gangene hun også :p

~ Hodepine
~ Magesmerter, særlig øverst i magen
~ Synsforstyrrelser
~ BT over 150/100, og IALLEFALL 160/110
~ Ellers dårlig form, feks de snakkeproblemene mine.

Vi gjorde også en avtale om at jeg skal innom Alderspensjonatet her å måle BT. Så jeg slipper å dra helt til Namsos eller Eide for å kontrollere BT. Hadde en slik avtale når jeg gikk med Em også, så fortalte dem om det, og det synes de hørtes greit ut. Så første måling skjer i dag kl. 14.

Jeg vet ikke hvor bra det egentlig var for meg å dra hjem. Jeg kjenner jeg er nervøs og bekymra. Går å føler på en begynnende hodepine hele tiden synes jeg. Og om jeg kjenner skikkelig etter, så har jeg kanskje litt vondt i magen. Jeg føler jeg ikke klarer å slappe av helt. Men stiger BT igjen, så er det jo bare å ringe, så får jeg komme tilbake til Føden – selv om de helst ville ha meg inn med rier eller vannavgang neste gang nå ;)

Regner med at neste gang jeg ryker inn, så kommer jeg ikke ut uten baby. Enten om det starter av seg selv, eller om de setter i gang. Er 38 uker på fredag (i følge UL-termin), og da er også terskelen for å sette i gang mindre – etter som jeg har forstått. Føles som Lissinj har sunket mer ned i bekkenet også, men hva vet vel jeg :P Satser på at han har det iallefall.

Ellers har vi det bra! Og SNART blir det BABY!!

Ps. Jeg savner bestevennen min xD Nemlig denne finurlige saken, som ble min aller beste venn på sykehuset! Hadde aldri klart meg uten den! Og merket det nå i natt, at det var noe som mangla… :p

Photobucket

Photobucket

Sykehusliv!

I løpet av 2011 har jeg tilbrakt mer tid på sykehuset avd. føden, enn hva jeg har gjort hjemme. Alt 1. nyttårsdag ble jeg lagt inn, fordi jeg hadde høyt blodtrykk og ødemer, da lå jeg her til 4. januar. Det har jeg jo skrevet litt om.

Photobucket

Fredag var jeg tilbake på kontroll, og alt så bra ut, og jeg fikk dra hjem. Men kunne ikke dra hjem med en gang, for jeg måtte vente til mamma var ferdig på jobb. Så jeg dro til Line og Filip, og kosa meg der i mange timer :) Filip smila og lo til meg, og det var så koselig :)

I 15-tiden fikk jeg litt flimmer for øynene, som varte en halvtimes tid omtrent. Men det gikk over, så da tenkte jeg ikke så mye på det egentlig.

I fem-tiden dro jeg å hentet mamma på jobb, og begynte å få litt hodepine. Når jeg skulle fortelle henne om dette flimmeret, så klarte jeg ikke snakke ordentlig. I stedet for flimmer, sa jeg svimmel. Dette gjentok jeg fler ganger. Når jeg konsenterte meg og sa «flimmer» for seg selv, så gikk det bra, men når jeg skulle si det i en setning ble det bare svimmel… Vi lo litt av det, og tenkte ikke mer på det… Men når vi starta å kjøre, så ble fler og fler ord borte for meg. Skulle fortelle om at jeg skulle låne passordet til nettet til Kris Even og Line, og jeg kom ikke på ordet «passord»… og det ble bare verre og verre. Inne i hodet mitt hørtes alt rart ut, og jeg kvia meg nesten for å snakke fordi jeg var sikker på at ordene jeg forsøke å si var ord som ikke fantes.
Da pappa ringte før vi var kommet til Klinga, ante jeg ikke hva Klinga het – så klarte ikke fortelle han hvor vi var før mamma sa det ved siden av meg. Bangsund hørtes helt gresk ut. Og det var da jeg begynte å bli småbekymra. Jeg hadde hodepine, og alt av ord inni meg hørtes bare helt merkelig ut. Så vi stoppa på Statoil (som jeg forresten heller ikke ante hva hette) fordi jeg måtte tisse, og da ringte vi også føden. De ville ha meg inn med en gang, og når jeg kom dit var det rett inn på et rom – og der måtte jeg bli. Fikk streng beskjed om å ikke se tv, ikke ha for mye lys, ikke lese – ingenting! Men det forbudet ble mer og mer oppheva da, heldigvis.

 

Photobucket

(Namsos by night – og meg da..)

Fikk satt på registrering og målt blodtrykket, i tillegg til at det kom ei ung dame og tok blodprøver. Hun stakk selvfølgelig feil, og det var VONDT. Sitter igjen med en diger blåflekk som bevis! :p
Mamma ble værende her fram til vi hadde snakket med legen, fordi vi ante ikke hva de ville gjøre. Det kunne bli snakk om igangsetting raskt, og da var det dumt om mamma dro hjem.

Photobucket

Legen mente da at det ikke ble noe igangsetting før søndagskveld/mandagsmorgen.

Nå har blodtrykket stabilisert seg litt, og ting er egentlig ikke kritisk – så da blir det bare å ta en dag om gangen. Var litt forberedt på å bli satt i gang, men det ser ut til at jeg må vente litt til.

Jordmor sjekket meg i går om jeg er moden, og i og for seg så er jeg det. MEN, hodet til lillegutt ligger ikke langt nok ned – og dermed er jeg ikke moden nok. Hadde hodet ligget lenger ned, så hadde de kunnet ta vannet for å få fortgang i ting. Så jeg har drevet med litt egentrening for å få han til å komme lenger ned. Fikk tips om noe hula-hula dansing. Stå bredbeint og rulle med hoftene. Da åpner bekkenet seg litt mer, og  det kan hjelpe med å få babyen lenger ned. Husker faktisk jeg sto slik når jeg hadde riene med Em.

Dessuten er jeg bare 37+2 i følge deres regning, så de vil helst drøye det litt lenger. Men som legen sa, de leter bare etter gode nok grunner til å sette meg i gang ;P Så nå tar vi en dag om gangen. Det er jo forsåvidt bra at BT er stabilt, men kjenner jeg lengter etter å bli ferdig. Det er så slitsomt å gå slik. Bekymra, ut og inn fra sykehuset, høyt BT – normalt BT, uvel – i ok form. Så er jeg forkjøla i tillegg. Jeg savner Em. Bekkenet er VONDT, og sengene på sykehuset er ikke akkurat gode å ligge i. Så ja, det hadde vært greit om de fant en god grunn til å sette meg i gang.

Satser på at ting skjer i løpet av uka. At jeg modnes mer eller noe.

Photobucket
Føttene mine på nyttårsaften. Heldigvis er de ikke så ille nå lenger.

 

Legen snakker om at jeg kanskje får reise hjem en tur i løpet av uka, men vi tar bare en dag om gangen egentlig. Selv om jeg gjerne vil hjem, så er det trygt å være her også. Så er litt ambivalent der altså… Vi får se hva som skjer!

 

Photobucket

Sykehuset avd. Føden!

Nyttårsaften ble feiret i Namsos hos storebror med familie, skikkelig koselig. Men da vi skulle legge oss merka jeg at jeg hadde plutselig fått sykt mye vann i beina – og bestemte meg derfor for å måle BT. Det var ganske høyt, og selv om jeg satt meg ned å hvila og venta før jeg målte på nytt, så ble det ikke noe lavere. Ble litt småbekymra, men ettersom alle (unntatt meg) hadde drukket vin/baileys/cognac – fant jeg ut at jeg kunne sove på det, og heller ta kontakt med føden om det ikke ble bedre neste dag.

Sov skikkelig dårlig den natta, og da jeg våkna på formiddagen var BT fortsatt like høyt. Så jeg tok en telefon til føden, og de ville gjerne ha meg inn til en liten sjekk. Så pappa kjørte meg nedover. Fant ut det var greit å gjøre det før vi kjørte hjem til Statland. På føden målte de BT to ganger, og det var like høyt som jeg hadde målt det – selv etter å ha sittet i ro og hvila mellom hver gang. Så det ble tatt en avgjørelse om innleggelse – for observasjon, prøver og hvile.

Fikk rom med en gang, og når jeg hadde kommet meg inn i den vakre sykehusskjorta ble jeg satt på registrering. Der viste alt seg å være i orden iallefall – og det er jo kjekt. For de som ikke vet hva registrering er, så er det to målere man får på magen, som er koblet til en maskin. Den ene måler aktiviteten i livmora – altså sammentrekninger og slik, mens den andre måler pulsen til babyen. Så får man også en knapp man skal trykke på hver gang babyen sparker eller rører på seg. Registreringen viste at jeg har noen små kynnere, men ingen rier. Og pulsen til babyen var fin :)

Så måtte jeg ta en telefon til mamma da, slik at de kunne komme med bagen min. Hadde jo toalettmappe og alt i byen, så det var jo kjekt da. De kom etter en stund, og det var godt å se Em – men trist å vite at jeg ikke skulle være med henne hjem.

Ble målt BT fler ganger i løpet av lørdagen, og ble også tatt blodprøver og urinprøve. Disse så fine ut, ble jeg fortalt på søndag. Men BT var høyt hele lørdagen da. Men på søndag var det gått ned litt, og ødemene var også gått tilbake.

Søndag kom Line og Sarah innom på besøk, måtte komme med mobil-lader til meg:) Sarah lurte fælt på hvor babyen til tante var :p Trodde vel han var kommet, ettersom jeg var på sykehuset. For når Line var på sykehuset, så kom jo lillebror :) Var veldig koselig å ha dem her da, Sarah er jo så herlig :’)

Ny registrering på søndag, og den var også fin.

Mandags morgen var BT kjempefint, og ettersom det hadde vært OK på søndag også – ble det snakk om at jeg kunne dra hjem :) Hadde time til ultralyd kl. 13 – og de regna med jeg kunne dra etter det. Var pittelitt spor av proteiner i urinen, men ikke noe de bekymra seg over. På morningen kom jordmor Randi (hun på Eide) innom, hun jobber jo egentlig her på sykehuset. Det var koselig å se henne igjen da, hun er så trivelig :) Har jo gått til ei i Namsos de tre siste kontrollene. Var på tide med ny registrering – som igjen bare viste at alt var fint :) Fortalte henne at både jordmor jeg går til på kontroll, og hun som satte første registreringa var litt usikker på leie til babyen, fordi det var vanskelig å kjenne – så da bare måtte hun også kjenne :p Hun fant ut det samme som de andre – at det VAR vanskelig å kjenne, men hun trodde nok det kunne være hodet som lå nede.

Sov litt på formiddagen, og ble vekka av min kjære tante Brit som kom på besøk i pausen sin! :) Det var jo veldig koselig da. Jeg hadde faktisk tenkt tanken, at det kunne hende hun kom innom om hun hadde fått med seg at jeg var her :) Hun jobber jo nede på psyk, så kort vei :) Det var koselig da :) Når hun hadde dratt ble det målt nytt BT på meg, og nå var det plutselig kjempehøyt igjen – jeg hadde nok jubla for tidlig om hjemreisen :( Even kom mens de målte, han skulle være med på UL.  BT ble målt tre ganger, med hvile mellom hver gang, og det ble ikke noe lavere. På siste målingen var undertrykket på 115 … Ble litt skuffa med det samme …

Så var det tid for UL. Hvor det viste seg at det ER hodeleie ;) Og at Lissinj har det kjempebra inni der. Vokser godt, og er over gjennomsnittet. Men ingen monsterstor baby likevel da. Alt så bra ut på UL, og det er jo kjempebra. Kom tilbake til rommet, og fikk bekreftet at jeg ikke kan dra hjem – de vil ha meg her til i morgen iallefall. Men måling av BT i kveld og i morgentidlig, samt urinprøve. Litt senere fikk jeg også beskjed om at det var bestilt blodprøvetaking av meg i morgentidlig.

Mamma kom innom i ettermiddag, med bag til meg. Slik at jeg har skifte og slike ting. Og PCen :D Og hun hadde med et kjempefint maleri som Em har laget til meg. :’) Savner Emmis’a mi jeg!! ♥

Sovna i 9-tiden i kveld, var så sliten. Kjedelig å bare ligge her og ikke gjøre noe – blir så trøtt av det. I tillegg er jeg blitt skikkelig forkjøla, så det hjelper jo ikke på det heller. Ble vekka 22 ca, for blodtrykksmåling – og da var BT 160/100. Så da regner jeg med at det nok ikke blir så jeg får hjem igjen i morgen heller – de sender meg nok ikke hjem bare basert på et eventuelt fint BT i morgentidlig, tenker jeg.  Men har jo andre prøver de skal titte på i morgen også, så vi får se. De har snakket om å eventuelt sette meg på blodtrykksdempende medisin, så kanskje det blir avgjørelsen deres i morgen.

Skulle lagt til fler bilder her, men orker ikke nå. Skal forsøke å sove litt igjen. Men kommer et bilde her av maleriet jeg fikk ♥

Photobucket

Photobucket

35 uker, og medisinslutt.

Fra 35 uker og 0 dager til 35 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2500 g
CRL: 31 cm
Full lengde: 42,5 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 33 uker gammelt. Om du kunne plassere fingeren din i fosterets håndflate, ville den lille hånden lukket seg. Tåneglene når tåspissene.

Navlestrengen er rundt en halv meter lang og mellom en og to centimeter i diameter. Trykket i den og konsistensen gjør at det sjelden blir knute på den, og skjer dette, løsner den som regel av seg selv. Fosteret bruker gjerne navlestrengen som leke og klemmer på den, men det klarer ikke å klemme så hardt at det skades.

Det er i de siste ukene av svangerskapet fosteret legger mest på seg, gjerne over 200 gram i uken!

~~~~~~

Da har jeg kommet så langt at om det skulle skje noe nå, så får jeg føde i Namsos :) Vel, iallefall om det ikke er veldig dramatisk da. For de i Namsos har ikke noen prematur-avdeling, og derfor kan man ikke føde før man har nådd 35 uker der. Da blir man sendt til Levanger. Har jeg hørt, iallefall. Søkte det opp, og på siden deres står det:

Hos oss kan du føde fra svangerskapsuke 35. Dersom fødselen starter før dette, vil du bli henvist til Sykehuset Levanger eller St. Olavs Hospital i Trondheim, avhengig av hvor mange uker gravid du er.

Så da stemmer det vel det jeg har hørt da :) Fint å vite at det blir Namsos nå da, for jeg liker meg der. Vet at de er flinke der oppe, og det er nært hjemme :)

I dag er første dag uten medisin også. Acetyratio (albyl-E – blodfortynnende). Har tatt en tablett hver dag siden uke 12, så det blir rart å plutselig ikke ta den. Men må slutte på den i god tid før fødsel, i og med at det er blodfortynnende, og man kan som kjent blø litt under en fødsel. Jeg har gått på medisinen for å minske risikoen for svangerskapsforgiftning, og sørge for at blodet kom seg greit gjennom til morkaka og livmora og babyen. Om det er medisinen sin fortjeneste eller ikke, det vet jeg ikke – men det har gått bra så langt iallefall. Babyen får all den næringen han skal, og er stor og sunn. Blodgjennomstrømmingen har fungert perfekt! Derfor blir det ekstra spennende å se hvordan det går nå som jeg slutter på medisinen. Gynekologen på føden sa at hva som helst kunne skje, og om det skjedde noe – så var jeg nå kommet så langt at det ikke var noe problem å sette i gang fødselen.

Skal på ny kontroll til jordmor neste tirsdag. Også er det ny ultralyd 3. januar. Så det blir spennende å se da. Skal følge litt ekstra med på blodtrykket hjemme nå. Selv om det ikke har vært en blodtrykksdempende medisin dette, så er jeg redd BT kan stige mer nå som jeg har sluttet på medisinen. Vi får se. Har hørt og lest om ulike erfaringer når det kommer til dette.

I helga har lillegutt vært utrolig rolig, og jeg ble nesten litt bekymra. Kjente bare noen små dult både lørdag og søndag, så små dult at jeg måtte tenke «var dette egentlig et spark?»… Tenkte at jeg skulle ringe føden i går, om det ikke tok seg opp.  Men så drakk jeg en halv liter med husholdningssaft før jeg la meg på søndag, og da jeg målte BT når jeg lå i senga, kjente jeg noen gode spark. Og i går var det masse rørelse inni der. Så han hadde vel bare en hvilehelg da. Ingen festløve her i gården nei! ;P

De sier på føden at man skal ha lav terskel for å ringe dit om man er bekymra. Likevel er terskelen min høy. Jeg vet ikke helt hvorfor. Redd for å være overhysterisk kanskje, eller redd for å være til bry. Redd for å ikke bli tatt på alvor, eller ledd av. Har hatt to små blødninger i løpet av svangerskapet, ikke mye – bare pittelitt. Andre har nærmest kommandert meg til å ringe, og jordmor sa det også når jeg nevnte det for henne på en kontroll uka etter – IKKE nøl med å ring, man vet aldri hva det kommer av.  Likevel ringte jeg ikke neste gang jeg opplevde det. Det gikk jo fort over da, og ser jo greit ut nå. Så det var jo ingenting alvorlig. Men må kanskje lytte til fagfolket, som sier at man skal ha lav terskel for å ringe… Vel, håper jeg slipper å vurdere å ringe siden da – iallefall før det er tid for fødsel! :) Som jommen er om bare litt over en måned!!

Photobucket

Magebilder – fra en litt annen vinkel.

Photobucket

Em er glad i sin lillebror, lenge før han er født. Tror hun blir en kjempeflink og omsorgsfull storesøster. Jeg får ikke sagt det nok hvor utrolig stolt jeg er av henne.

Og her er et bilde av magen når jeg ligger på rygg og strammer magen, da blir den veldig pussig – med en liten kul midt på bare LOL.

Photobucket

Mamma synes forresten jeg er diger, og har snakket om magen min på jobben sin. Hun skjønner ikke at jeg enda skal bli større! :P

Og et bilde av magen slik JEG ser den – skjønner dere at jeg bare plutselig så at dette var en guttemage eller?? :P

Photobucket

Photobucket

Fotball og Rosenborg fra starten!

Vi er jo en fotball-glad familie. Og Rosenborg er jo laget! Dette kommer jo Lissinj til å bli preget av også da, han kommer til å få det inn med morsmelka. Og jeg håper virkelig han har samme interessen som resten av familien. (Uansett hva pappaen måtte mene:p – han er ikke like glad i fotball, for å si det sånn).

Så ettersom vi er så glade i RBK, så har jeg kjøpt denne til han – hvor det også hører med en lue. Også ble det en liten narresmokk i sort m/logo i tillegg.

Photobucket

Photobucket

Det blir å oppmuntre til fotball, men ikke påtvinge noe. Men ønsker han skal interessere seg for det. For fotball er en glede. Det å spille selv, og det å ha et lag man brenner for. Det er nesten slik at jeg synes synd i de som ikke liker fotball. :( De går liksom glipp av noe.

Photobucket

3. trimester

Photobucket Begynner å bli STOR. Men det er jo ikke så rart, jeg har jo faktisk kommet inn i det tredje og siste trimesteret! Ble plutselig klar over det i dag. Når man bikker 28 uker, så er man kommet til det 3. trimester.

Formen er bra. Trives veldig godt med å bli større :) Og nyter det til det fulle. Lissinj sparker masse, og det er så gøy at de rundt meg også kan kjenne det nå.

Eneste er at jeg plages en del med rygg og bekken, så må ta det veldig med ro. Og det er så kjedelig når huset ser bomba ut, og det er bursdagsfeiring her neste helg og neste uke og helga etter der igjen! Og ikke minst med tanke på at det snart er jul! Og i det siste har halsbrannen kommet tilbake.

Men jeg klager ikke, for all del. Jeg føler meg heldig som får muligheten til å bære fram et barn igjen. Føler meg heldig som er blitt velsignet med enda et barn!! *hjerte*

Begynner å få utstyret på plass også nå. Senga står klar på soverommet. Klærne ligger i kommoden sin. :’) Mangler stellebord og bilstol, samt noen småting. Og ting til meg selv, som ammeinnlegg og amme-bh og sånn. Men ellers begynner ting å komme på plass, og det føles deilig :)

Tenker en del på navn om dagen da. Så om noen har noen fine tips, skriv dem i kommentarfeltet :) Liker det meste, men vil helst ikke ha et som «alle» heter da.

Til sist: VI KOSER OSS 

Photobucket

Min lille skjønne prins i magen!

Lørdag 30. oktober var jeg på 3D Ultralyd i Trondheim. Og det var litt av en opplevelse. Helt utrolig å se Lissinj i 3D!! Hadde med meg Tante Marianne, som synes det var kjempestas!! Fikk masse bilder og filmer av han, og fikk bekreftet at det ER en gutt. Legger ved et bilde og to filmer – så dere får se.

Jeg synes han var litt lik sin storebror Øystein jeg. Men jeg er dårlig på å se likheter, så det trenger ikke stemme da.. :p

Photobucket

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=J8q2NXybbb4&fs=1&hl=nb_NO]

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZsgCwTt0MG0&fs=1&hl=nb_NO]

Er han ikke søt???

Photobucket

27 uker, og 9 av 10 overlever om de blir født nå!

Fra 27 uker og 0 dager til 27 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt:
1000 g
CRL: 23,5 cm
Full lengde: 32 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 25 uker gammelt. Denne uken åpner gjerne fosteret øynene for første gang, men det ser ikke særlig godt. Nyfødte barns syn er heller ikke særlig godt utviklet, og de er nærsynte. Hørselen er mye bedre enn tidligere, så fortsett å prate og synge for fosteret! Lydene vrenges nok noe av fostervannet, og fosteret har gjerne vernix i ørene også.

Nå samles nytt fett under huden hele tiden, slik at huden blir mindre gjennomsiktig og rynkete. Hjertelyden kan høres i stetoskop, og enkelte vil kunne høre det lille hjertet slå ved å legge øret mot magen.

Du begynner kanskje å merke at fosteret har fått tydeligere søvnmønster, og vil kunne kjenne igjen aktive og rolige perioder på omtrent samme tidspunkt fra dag til dag.

~~~~~~

Tenk, nå er Lissinj omtrent 1 kg!!! Vi har kommet til uke 27, og da er det bare 13 uker igjen. For to dager siden passerte jeg 6 fullgåtte måneder :) Og i dag har jeg kommet dit hvor «9 av 10 overlever om de blir født» – og det er ganske trygt å tenke på!! :)

I gårkveld/natt og i mårrest har Lissinj vært kjempeaktiv. Tror han har snudd seg fra å sitte, til å ligge med hodet ned. For det var utrolig til turnering der inne, og nå kjenner jeg sparkene mer øverst i magen igjen.

Ellers har bekkenet plaga meg litt igjen i det siste, og det er jo typisk nå som jeg skal til Trondheim til helga – og traske rundt på IKEA. Blodtrykket er veldig varierende. Fra å være normalt til å være ganske høyt. Jeg tror det er alt for mye stress og bekymringer i livet mitt, som spiller inn. Så fra nå av vil jeg forsøke å ikke la meg påvirke av den negative dritten som andre forårsaker.

Denne uka skal jeg hente hjem barnevogna, og jeg skal til Trondheim å handle babyutstyr :) Det blir utrolig gøy å få ting på plass nå i nærmeste framtid. Jeg kan nesten ikke vente!! Så er jeg stolt av at jeg klarer å handle det meste selv :D Altså, økonomisk.. Godt å ikke være avhengig av at noen må hjelpe til… Selv om det sikkert hadde vært koselig å bli spandert på barnevogn, slik som mange andre jeg kjenner – så er det litt stas å kunne ha kjøpt det selv også :) Noen småting kommer jeg kanskje til å ønske meg i julegave da :) Vi får se hva jeg finner ut at jeg mangler :)

En annen ting er at jeg ikke har peiling på hvordan jeg kommer meg på de neste jordmorkontrollene, ettersom bilen min ikke blir Eu-godkjent, og det blir alt for dyrt å fikse den – den er rett og slett ikke verdt det. Skal høre med jordmor om jeg må gå til henne på eide, eller om jeg kan komme til Namsos å treffe henne en onsdag i stedet – for da har mamma fri fra jobb, og jeg kan låne bilen hennes. Jordmor er jo på eide bare annenhver tirsdag..

Uansett, vi har det bra. Alle tre. Kommende storesøster MÅ kjenne på magen hver kveld, og synge og snakke og kose med lillebror i magen!! Det er så koselig :)

Photobucket

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Photobucket
33 år gammel sykepleier som blogger om livet som mamma til mine tre skjønne barn - Emma-Isabelle (Em), Mats-Oliver (Mo) og Kory-Evander. Em er født 17.11.03. Mo er født 16.01.11. Og Kory-Evander ble født 04.05.16. Bloggen handler i hovedsak om livet vårt, og alle de som er rundt oss. Jeg er glad i å ta bilder, så det blir delt en del bilder her inne også. Og har oppdaget en ny hobby - nemlig strikking. Bloggen er mitt sted for å dele tanker og følelser, samt å ytre meninger.

Photobucket
Lilypie First Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers
Daisypath Happy Birthday tickers
Daisypath Anniversary tickers
Photobucket
På 3hjerter.com ~
Denne måneden ~
Denne uken ~
I dag ~
Online nå ~

Photobucket